Det renner en strøm
av forgiftede tårer.
Fra bunnen av min sjel,
og ut i mine årer.
De pumpes saktmodig,
og trist gjennom meg,
der de ber meg sørgmodig
om å vise dem vei.
Men mine øyne
er en uangripelig borg,
som ikke vil svømme
i tårenes sorg.
De vil aldri forsvinne,
ei heller min smerte.
De bare legger seg søvnig
i bunnen av mitt hjerte.
Forfatter:
Even Berg