Kjære Gud og Far –
For du vet - Og kjenner mine irrganger bedre enn meg selv-
Jeg våger likevel be deg – ta i mot min bønn
Om ikke for annet – så fordi som sto meg nær
Og alle jeg gjorde vondt.

For du vet – Bedre enn meg selv –
At jeg har stjålet, løyet, horet og drept.
Jeg raste, bannet og forbannet – deg og alt som var ditt.
Jeg bryter dine bud, og sviker de som var nær.

For du vet – Og synet meg som barn –
Den veg som skulle bli min -
Den gikk ikke til høgre, slik den veg dine skal gå.
For det står i skriften – din nåde er ikke for meg.

For du vet - Og kjenner mine irrganger bedre enn meg selv –
Jeg hadde ei kjærlighet
Da gagner ingen tro – liten eller stor.
Jeg skuslet bort – som om det aldri noen ganger var –
Det liv du en gang gav meg.

For du vet – Som jeg lærte av tid –
Den største smerten var alt av sorg og smerte jeg gav min neste
Uten noen gang strekke til –
Og kunne gjøre godt igjen.

Kjære Gud og Far – derfor ber jeg deg nå –
Gi meg styrken jeg behøver til hva jeg har å gjøre –
Og styrken til
Det aller siste skritt.

For du vet – Og kjenner de synder jeg har glemt –
Så ber jeg deg nå –
Gi meg søvnen – den uten drømmer og liv
Og glemselens evige hvile fra glede, sorg og smerte
For du vet – Og kjenner min angst for regnskapets dag. –
Jeg sto ikke for annet enn svik og plage - uten bot for de mål du krever..
Så jeg ber deg –
Om du stille og rolig – om du vil -
Viske meg ut av din protokoll – og regnskap
Som om jeg aldri noen gang var i ditt.

For du vet – Og kjenner mine feil bedre enn meg selv –
Derfor står jeg her nå – med alt jeg har.
Liten og redd-
Vil det fylle ditt mål for hva galt jeg gjorde
Så jeg undres på – om –