Mine destruktive tanker ser aldri ut til å si stopp,
styrtende, hensynsløst sprenger de et vært bidige
forsøk på lokk, lokk over angst, død og fantasi
lokk over realiteten, uvirkelighet,lokk over selve eksistensen
alle djevler som får sener og muskler til å rive i en skjelvende kropp

En ny dag er her, få variasjoner fra de som
har vært, enda en morgen, jeg setter over kaffen,
bare rom for lidende blod i min kopp, uvirkelighet
endeløs bitterhet uutholdelig smerte
et hylende, bedende hjerte
som mot min vilje
aldri vil gi opp
dikt og grublerier
en sjel som hyler nok er nok!!

Naken i alle gater
drømmer, passioner og visjoner, sist men ikke minst, en ukjent virkelighet som hvisker
utenfra og inn
hvilken flopp?