Smerten er akkurat som min skygge, den er alltid der.
Kroppen og sjelen får gjennomgå.
Innvendig er det åpne sår,
så jeg iførte meg en rustning.for beskyttelse
Nå ønsker du at jeg skal ta den av.
Stå der naken og sårbar
Blottlegge alt, blottlegge meg selv
Forstår du hvor vanskelig dette er for meg?
Forstår du at jeg trenger tid?
Det er vanskelig å ha tillit til deg, til noen.
Jeg kjenner ikke meg selv godt nok, kjenner ikke deg godt nok
Føler meg ikke trygg
Tryggheten ble frarøvet fra meg for lenge siden
Voksene satte fra seg merker i meg,
i det som en gang var et barnesinn.
Masken er glatt, den skjuler mye.
Jeg er ikke klar til å vise deg alt,
Ikke riktig enda,
Kanskje aldri.
Vet at du vil hjelpe meg,
At du vil meg mitt eget beste, hva nå enn det er.
Men dette er krevende, vanskelig og ikke minst smertefullt,
Denne terapien.
Du pirker i mine sår
Du trenger deg inn i mine tanker, mine følelser, mitt liv.
Det kan bli en lang vei å gå, det vet jeg
Kommer nok både til å snuble og falle.
Vi kan aldri fjerne fortiden,
Men kanskje, bare kanskje,
Kan vi gjøre fremtiden til et bedre sted.
Det kan bli vanskelig.
Det kan bli tøft.
Men jeg får forsøke å ta et lite skritt av gangen,
For jeg orker ikke å løpe nå.
Det kan ta tid,
Tid og masse energi.
Muligens et hav av saltvann.
Tårer og latter,
Smerte og glede.
Stumhet og strømmer av ord, Ro og uro.
Jeg forventer ingen mirakler,
Ingen bedring over natten.
Det kreves nok arbeid
Kanskje tristheten og redselen vi forfølge meg resten av livet.
Kanskje jeg må bære på tankene og følelsene resten av livet.
Kanskje jeg må holde ut med bildene og stemmene resten av livet.
Men kanskje, bare kanskje
Kan vi dempe det,
Gjøre disse tingene mindre fremtredende,
Ikke la det herske over meg.
Tunnelen jeg nå befinner meg i er mørk og trang,
men langt, langt der borte
Borte i lysningen,
Kan jeg skimte deg.
Lyset er så fjernt, så langt unna.
Men allikevel er det så skarpt, det svir i øynene.
Noen ganger prøver jeg å nærme meg lyset,
Andre ganger flykter jeg fra det.
Det er så ukjent, så fremmed, så vondt,
For mørket er hva jeg kjenner best.
Men hvis du velger å bli stående der i lysningen
Vil jeg kanskje en dag våge
Å snuble meg ut i lyset og
Bort til deg.