I min familie snakket vi aldri om følelser
for følelser var til for å skjules
Jeg kunne vise glede
men tårene og aggresiviteten
måtte jeg gjemme inne i meg

Det ble ensomt
med all denne tristheten innvendig

Jeg forsøkte å være slik andre forventet at jeg skulle være fordi jeg trodde at det var dem som hadde rett

Tilslutt greide jeg ikke engang
ovenfor meg selv
å få tak i følelsene mine
fordi jeg hadde fortrengt dem i så mange år
at jeg ikke lenger trodde jeg hadde noen

Jeg ble deprimert

Depresjonen var et stengsel for følelser
eller sagt på en annen måte
depresjonen var et fengsel for meg selv

Men nå har jeg endelig
funnet tilbake til det som er meg
Jeg har vunnet tilbake følelsene mine
hentet dem frem fra mørket
mot lyset
jeg lærer dem å kjenne
forsøker å akseptere dem
og lar dem endelig få lov til
å leve sitt eget liv......