Da jeg sto på høyden,
fant sorgen sitt språk.
Jeg gikk over åsen,
jeg gråt og jeg gråt.
Og regnets myke hånd,
klappet mitt kinn.
Og regnets blide fot,
fulgte mine trinn.
Da jeg gikk til din grav
trist og fortapt,
da jeg falt om i gresset
taus og forlatt.