Det mørkner i horisonten, skyene er truende og nære. Kom ikke nærmere, ikke denne gangen.
Jeg vil sige ned på knærne og be. Kjære la meg slippe bare denne ene gangen.
Kroppen min er nummen og svak. Jeg kryper sammen, vil gjemme meg. Men hvor?
Øyene mine leter i rommet, søker etter ly.
Men finnes det? Hjelp meg jeg er så redd.
Kanskje jeg dør denne gangen? Kanskje jeg ikke klarer det jeg må. Knærne mine skjelver av angst. Jeg knuger hendene inntil meg så knokene hvitner. Svimmelheten er overveldende jeg faller snart. Faller sammen som en filledukke. Jeg må ikke falle, jeg må klare. Tenk om min mann mine barn ser meg slik? Jeg gråter, store tårer av avmakt og fortvilelse henger på meg som et teppe. Jeg er så redd, jeg er så redd.
For hva skriker det i mitt hode? Alt, jeg er redd for alt og ingenting. Kroppen min er ute av kontroll, vil ikke mer, klarer ikke mer. Hjelp meg en eller annen hjelp meg.
Jeg faller sammen på gulvet som en sekk, kryper sakte mot sengen. La meg besvime, bli borte til alt er over og skyene farer sin vei. La solen lyse på meg bare en kort liten stund, slik at jeg kan klare dette. Kjære jeg trenger, jeg må jeg, jeg må.
Hvordan er det fatt skriker en stemme. Jeg jo takk bare bra. Du skjelver og gråter, hvordan er det fatt? Helt fint, bare litt svimmel ellers takk.
Du er tynn, hvor mye har du gått ned i vekt? Spiser du noe i det hele tatt? Dette går ikke an, du trenger hjelp, det kan da alle se.
Hjelp, hvor finnes det? Hvem bryr seg i det hele tatt. Bare la meg ligge, jeg er snart like fin igjen.
Nei, ikke denne gangen du har sluttet å spise du har sluttet å leve. Masken din har sprukket, du kan ikke lenger skjule ditt sanne jeg.
Jeg er ikke noe vrak, bare litt sliten, tro meg jeg er snart bra igjen.
Hmm sier legen, dette er ille. Du er jo mager som en anorektiker, mat er viktig forstår du. Mat ja hva med omsorg? Jeg svinner bort jeg trenger noen som forstår noen som bryr seg. Hvor er dere alle?
Han pusser sine briller og harker i vei. Ja her var det ikke bra, du er jo syk og nedbrutt. Papiret skraper på pulten. Hvem er det til? Psykolog min venn, her trengs det nok litt terapi. Så skal du se at du blir så god som ny igjen.
Ja ha, hva gjør sånne da? De hjelper til når vi blir mentalt syke. Å så jeg er gal eller noe, jeg visste det vel.
Mnd går, angsten er en slimete sak, seig og langlivet, den henger seg fast. Men solen har sendt noen få stråler ned på meg, det finnes en i hele verden som bryr seg.
Kom til meg, jeg skal redde deg. Du trenger omsorg min venn. Noen som bryr seg, og det er nettopp det jeg gjør. Er det sant? Bryr du deg om meg du som er psykolog og har så mange. Det er klart jeg gjør.
Pengeboksen ligger åpen og skriker mot meg, jeg vil ha tre hundre kroner takk. Mye penger for en fattiglus som meg, men hva gjør vel det når han bryr seg.
Jeg trenger ham, trenger ham masse, han er redningen, uten ham er verden ulidelig.
Jeg kommer til hver ny time og sluker hvert ord hver bevegelse, for jeg trenger, jeg trenger.
Fyll meg opp, jeg er så svak så langt nede. Tenk det finnes en som bryr seg.
Hvor lang tid har det gått sa du? 3 år, så lenge.
Å så heldig jeg er, tre år med en som bryr seg og som vil mitt beste. Hva gjør vel tre hundre kroner uken i tre år mot alt det jeg får igjen. Det er jo ingenting. For jeg er så svak, og jeg trenger så masse omsorg. Jeg trenger å føle meg elsket.
Er det siste time sa du? Nei, det kan ikke være sant? Du mener da ikke det? Jeg trenger jo noe nå også, jeg trenger mye mer, er nesten tom jeg.
Å har du mange andre sa du. Ja da er vel jeg overflødig jeg da. Men jeg lyser opp, jeg kan jo ringe deg vet jeg. Ringe deg innimellom så du kan høre hvordan det går med meg.
Å sier du det ja, det er så vanskelig med telefonen ja. Men skrive kan jeg, jeg er god til det vet jeg. Så kan du følge med på meg som før, du bryr deg jo så mye om meg. vi har delt så masse du og jeg. Å sier du det ja, jeg kan ikke vente meg noe svar nei. Du liker ikke å skrive brev, nei. Nei da så, ha det godt da, dette er vel farvel da.
Jeg klarer meg selv sier du, blitt mye sterkere.
Hvorfor er jeg da så tom? Hvorfor er alt tomt inne i meg? Jeg har et liv å leve sier du. Men ser du det ikke du da? Jeg ga det jo til deg, det er derfor jeg er så tom. Jeg solgte sjelen min til deg for tre hundre kroner uken. Som jeg selv betalte og trodde og mente.
Med ett går det opp for meg. Hva trodde jeg? Hva var det jeg gjorde i disse årene? Kjøpte meg omsorg, uten at det var på billigsalg engang. Hvor ble det av meg? Jeg ligger igjen på kontoret hans i en bunke av ord han kaller journal.
Trett lukker han kontoret for dagen. Endelig ferdig for denne uken. Det skal bli godt å komme hjem til familiens lune hule og hvile ut etter en slitsom uke.
Ja og så fikk jeg endelig avviklet en pasient til denne uken. Det føles bra, det er jo et hav å ta av. Og alle trenger de noe.