disen ligger
over vannet
månen står og ser
ned på alle
oss som vandrer
og som småe er
natten kommer
kald og stille
omslutter meg med sine mørke klær
klamt omkring meg
holder taket
det dystre nærvær skremmer ikke mer
stille stille
nattens minutter
vil drøye til en evighet
vil ei dagen
vinne kampen
det er det ingen her som vet
solen stiger
hjertet banker
vant du også denne gang
men tilbake
ligger smerten
sort og hard helt uten klang
sår i hjertet
vonde tanker
vil for alltid være der
selv når gleden
mot deg skinner
sparker sorgen deg i minnet
og sier : jeg er her