Alene med smerten og savnet
etter en tapt barndom
og hva den kunne ha blitt

Det var ikke mulig å hate
sin egen mor og sin syke far
så barnet hatet seg selv i stedet

Alene med de skremmende følelsene
- gjenoppstått fra den gang
i et nåtids inferno av flammer og ild

Alene med tårene og fortvilelsen
Du ser meg ikke
Og jeg kjenner et gryende hat
fordi du liksom smelter sammen med
barnets far
Dere er ett
selv om barnet var da
og jeg er nå

Alene med barndommens smerte
- den har holdt meg så fast
så lenge
Den drepte så mye av barnet
at tilgivelse føles som en synd

Alene men likevel sammen
- Et vingeskutt barn
og en voksen -
som noe tafatt og engstelig
tar hånden til barnet i sin
og begynner
reisen tilbake....