høstens løv det visner
og fargene forgår
slik også med min kjærlighet
du fikk i mange år
mitt hjerte det har lukket seg
du slipper ikke inn
så meget har du såret
mitt hjerte og mitt sinn
min tillit har du tråkket på
min glede ble slått ned
aldri mer vil jeg vise deg
det en annen nå får se
et kjærlig glimt i blikket
det glade smil på munn
det får du aldri mere se
det var ditt kun for en stund