Når vi er adskilt fra hverandre,
er jeg likevel alltid hos deg-
i tankene.

Når du ikke kan være hos meg og jeg føler meg ensom,
lukker jeg rett og slett mine øyne,
og forsøker å forestille meg hvor du er og hva du gjør i øyeblikket.

Jeg forsøker så å høre din latter,
å se utstrålingen i dine øyne,
og håper på at du er lykkelig,
til tross for våres kortvarige atskillelse,
og at du holder på følelsene inntil vi møtes igjen
og kan holde rundt hverandre.

Glem aldri,
at jeg i tankene alltid hos deg er,
samme hvor langt fra hverandre vi måtte være!!