19. april 1997 la daværende helseminister Gudmund Hernes fram stortingsmeldingen som skulle bli forløperen til Opptrappingsplanen for psykisk helse. Ti år etter spør Mental Helse hvorfor Norge fremdeles ligger på verdenstoppen i tvangsbruk i psykiatrien.
Hieronimus er helt enig i kritikken, men vil legge til at hvis den høye graden av tvang skyldes for høy terskel til akuttinnleggelse slik at vakthavende lege ved psykiatrisk legevakt, eller andre som har fullmakt, må bruke tvangsparagrafen for å få godkjent innleggelse, er det noe fundamentalt galt med statistikker, system eller begge deler.
Utgangspunktet for Opptrappingsplanen for psykisk helse var en erkjennelse av at det var svikt i alle ledd. Tilstanden for det psykiske helsearbeidet var kritikkverdig - tilbudet var verken omfattende nok eller faglig sett tilfredsstillende. Det var da stor politisk vilje til å gjøre noe med dette feltet.
- Som organisasjon har Mental Helse hatt en stor utvikling, med vesentlig endrede rammevilkår, for å sikre våre brukergruppers interesser, sier landsleder Erling Jahn.
Fra diagnose til ressurs
- Jeg har som leder av organisasjonen hele denne tiden fungert som en vaktbikkje på hvordan det psykiske helsevernet fungerer. Vi har sett mye positivt skje. Eksempelvis har utbyggingen av distriktspsykiatriske sentra gjort at mennesker med psykisk sykdom kan få hjelp i sitt nærmiljø. Og det har i samfunnet generelt blitt større åpenhet om psykiske lidelser.
- Spesielt positivt er det at forskere og tjenesteutøvere har fått økt fokus på, og større forståelse for, potensial for bedring. Vi går fra psykisk helsevern til psykisk helsearbeid hvor fokus flyttes fra de psykiske diagnosene til ressursene hos den enkelte, sier nestleder i Mental Helse Anne Grethe Klunderud.
Flest tvangsinnleggelser i Norge
- Likevel er det området hvor det så å si har stått stille, da særlig bruken av tvangsbehandling i Norge. Norge ligger i følge SINTEF på verdenstoppen i tvangsbruk med 9-10.000 innleggelser i året, mens for eksempel bruken av tvang i Danmark og Sverige er betydelig lavere, sier Jahn.
- For meg har det derfor vært sentralt å arbeide for endringer i psykisk helsevernloven. Det vi ønsker er å fjerne det såkalte behandlingskriteriet i loven, det juridiske grunnlaget for tvangsinnleggelse. 80 prosent av alle tvangsinnleggelser skjer på grunnlag av dette behandlingskriteriet.
- Erfaringer mange medlemmer i Mental Helse har er at tvang svekker tillitt til behandlerne. Mange føler seg krenket, man stoler ikke på den som skal hjelpe, og noen kommer på kant med helsevesenet. Den største bekymringen er at svært mange unge mennesker med akutt psykisk sykdom sin første gangs erfaring med psykisk helsevern er å bli møtt med tvangstiltak. Dette medfører at mange allerede på dette tidspunkt får en negativ brukererfaring med behandlingsapparatet.
Tvang kan reduseres!
- Legeforeningen hadde et kritisk blikk på tvangsbruk gjennom Gjennombruddsprosjekt Psykiatri, som førte til at tvangsbruken gikk ned, sier prosjektleder Ragnfrid Kogstad i Mental Helse Kompetanse.
- Vi har også fått en Handlingsplan mot tvang gjennom Sosial- og helsedirektoratet. I den står det at tvang kan reduseres ved blant annet økt tilgjenglighet i akuttsituasjoner, systematisk oppfølging av personer med langvarig og sammensatt lidelse, mindre bruk av politi ved henting, samt å ivareta barn når voksne hentes. Tvang kan også reduseres ved at ansatte får kompetanse på det som kalles dialogtilnærming. At brukere involveres i tvangsproblematikk er også helt avgjørende.