Vi mennesker liker utfordringer. Og vi beundrer dem som våger litt mer. Før gjaldt det bare menn. I dag liker alle å tøffe seg. Da er det ikke noe særlig kult å gå rundt å sippe over og klage over at man lider av angst. Jeg lider av angst. Det er en innrømmelse. Men den koster meg ingenting. Slik sett har jeg vært heldig. Jeg skjuler det ikke. Jeg snakker om det. Helst på en munter måte. Ja, for jeg er absolutt i stand til å se komikken i mitt irrasjonelle reaksjonsmønster når angsten erobrer fornuften. Å kunne le av sin egen tragedie er en gave. Men angst er ikke noe morsomt.

Vi liker ikke mørket, Vi har aldri likt det. Samme hvor mye enkelte diktere og sangere har hyllet intimiteten i mørket , og fløyelsmørke netter kommer vi aldri til å skifte mening.

I en kald verden er TING blitt kjærlighetens surrogat. Vi har kjøpt oss bort fra den, så å si. Velstanden har ødelagt oss. Vi lever i et samfunn basert på vekst og forbruk. Det siste for en stor del unødvendig.

«Sofie« gikk veien fra å være behandler, psykolog, til å selv bli syk, manisk depressiv. Hun forteller her om hvordan hun opplever systemet hun tidligere hadde jobbet i fra pasientsiden.