I årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år.
Dette skriver Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri, forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og Fredrik A. Walby, psykolog, forsker ved Senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo, i Aftenposten. 12.02.07

Behandling av depresjoner er viktig for å forebygge selvmord. Da de nyere antidepressivene kom på markedet for over 15 år siden, fikk norske allmennpraktikere gode redskaper for å oppdage og behandle depresjoner. I årene etter at medikamentene ble introdusert, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år. Kritikken mot antidepressivene må ikke hindre at nødvendig behandling gis til mennesker i en utsatt livssituasjon.

Redskap mot lidelsen.
På 1990-tallet fikk vi en rekke nye antidepressiver i Norge. Før dette var depresjon en klart underbehandlet sykdom, men med SSRI-preparatene og andre nye antidepressiver opplevde norske leger å få et redskap i kampen mot lidelsen. Sammen med medikamentene kom økt forståelse for viktigheten av å oppdage og behandle depresjoner. Dette ble formidlet av fagfolk og legemiddelindustri. Både leger og pasienter fikk større behandlingsoptimisme i en situasjon som oftest var kjennetegnet av det motsatte.

I dag blir over 7 % av den voksne norske befolkningen behandlet med antidepressiver hvert år. Fordeler og ulemper ved bruk av disse medikamentene er således viktige folkehelsespørsmål. Derfor har nyere antidepressiver vært midtpunkt for mange debatter i fagmiljøer og presse. For eksempel har man diskutert deres utbredte bruk. Medikaliserer vi hverdagsplager? Man har også diskutert hvor god effekten av disse medisinene egentlig er. Virker de bare litt bedre enn narrepiller?

Medisinene virker.
I en studie vi nylig publiserte i Journal of Affective Disorder viste vi at samtidig med at disse nye antidepressivene kom på markedet fant det sted en nedgang i selvmordsfrekvensen i Norge. Disse funnene er nå gjentatt så mange ganger i så mange land at man ikke lenger tror det skyldes en tilfeldighet. Noe positivt har skjedd med selvmordsraten og dette må sees i sammenheng med nyere antidepressiver. To ting er nye i vår undersøkelse. Effekten gjelder ikke bare SSRI-preparatene, men alle nyere antidepressiver som kom både før og etter disse.

Effekten var synlig de første årene etter at midlene ble introdusert. Man kan ikke lese positive effekter med hensyn til selvmordsrate ut av de senere årenes store salgsøkninger. Om det var medikamentene som ga effekten eller ting rundt, som det å ta depresjon på alvor eller behandlingsoptimisme, kan vi ikke si. Vi kan bare si at ut fra dette resultatet hadde introduksjonen av de nye antidepressivene en klar folkehelsegevinst.

Det har vært hevdet at nyere antidepressiver fører til selvmord fremfor å forebygge selvmord. Depresjon er en syndromlidelse. Symptomer som nedstemthet, katastrofetenkning, selvforakt, manglende initiativ, søvnproblemer og selvmordstanker utgjør tilsammen lidelsen. Vi vet at den deprimerte er spesielt utsatt for selvmord i tiden like etter oppstart av behandlingen. Han eller hun gjenvinner først initiativet, men det tar lengre tid før nedstemtheten og følelsen av katastrofe og selvforakt avtar.

I noen dager eller uker er den deprimerte i en risikosituasjon med hensyn til selvmord. Dette må alle behandlere være oppmerksom på. Vi har lært de senere årene at nyere antidepressive legemidler har den samme risikoen på dette område. At vi er blitt oppmerksom på dette, betyr ikke at de er farligere eller dårligere legemidler enn de gamle antidepressivene.

Risiko.
I 2003 advarte Statens Legemiddelverk mot antidepressiver av SSRI-typen til barn og unge. Foranledningen var episoder med selvskading og muligens selvmord hos unge i USA og England ved oppstart av behandlingen. Over forklarer vi noe av grunnen til at slikt kan oppstå.

Den faglige årsaken til advarselen var også en annen. Man anså at det vitenskapelige grunnlaget for å bruke disse midlene hos pasienter under 19 år var for lite. Bare fluoksetin (virkestoffet i Fontex og Prozac) var blitt utforsket nok til at man ville anbefale det.

Begrunnelsen var riktig, den. Det var og er lite forskning på legemiddelbruk hos barn og unge. Det kan være uetisk å gjøre legemiddelforsøk på ungdommer. Hvem gir samtykke? Kan man eksperimentere med ikke myndige osv. Men kan det ikke være like problematisk å frata ungdom et behandlingstilbud som virker fordi man mangler denne forskningen? I USA foreskrives disse medikamentene til barn og unge i langt større grad enn i Norge. En nylig publisert studie fra USA viser at selv hos de helt unge er selvmord sjeldnere der man bruker mer antidepressiver.

Uklar sammenheng.
Selvmordsforskning er komplisert. Også fordi selvmord heldigvis er en relativt sjelden hendelse. Man må ha store befolkningsundersøkelser for å undersøke det. Mange tar derfor utgangspunkt i annen selvmordsadferd, som selvmordsforsøk, selvskading eller selvmordstanker.

Det er imidlertid en uklar sammenheng mellom selvmord og annen selvmordsadferd. Det er stor uenighet mellom forskere om hvordan ulike typer av selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk skal forstås i forhold til gjennomført selvmord.

Misforståelser angående dette kan føre til at debatten blir preget av uryddighet og misforståelser. Noen studier har vist øket forekomst av selvskading etter oppstart med antidepressive medikamenter. Dette må tas meget alvorlig, men det er uklart hvordan slike funn står i forhold til selvmordsfare.

Vi må selvsagt også være ryddige i dette. Vi har ikke monopol på sannheten. Vi har ikke bevist at nyere antidepressiver har forhindret så og så mange selvmord. Men psykisk sykdom og spesielt depresjon er den viktigste årsaken til selvmord. Jo verre depresjon, desto større er selvmordsrisikoen. Vi har gjennomført kanskje den eneste typen undersøkelser som kan vise dette. Vår beste forståelse er at tallene viser at introduksjonen av nyere antidepressiver reddet mange liv.

Vi ønsker debatten omkring ulike problemer med nyere antidepressiver velkommen, men la ikke debatten rundt disse midlene forhindre oss i å ta depresjon på alvor og behandle den riktig.