«Lykkepiller» og selvmordsrisiko
I løpet av den senere tid har det vært flere presseoppslag med budskapet at Lykkepiller øker selvmordsfaren og Bruk av Seroxat fører til en to- til tredobling av selvmordsfaren. Dette er urovekkende utsagn, ikke minst for de mange som daglig bruker legemidler av såkalte lykkepiller. Men er det korrekt?
Av: Lars Mehlum Professor dr.med UiO
SSRI-preparatene brukes først og fremst i behandling av depresjon, en alvorlig psykisk lidelse som medfører langvarige og omfattende forstyrrelser i følelseslivet og alvorlige ringvirkninger for den det gjelder og ofte for hennes nærmeste.
Den mest tragiske av disse virkningene er risikoen for selvmord. Mellom 5 prosent og 15 prosent av personer som har alvorlig depresjon ender sitt liv i selvmord. Depresjon kan heldigvis behandles effektivt på flere måter, både med medikamenter og psykoterapi. For mange er en kombinasjon av disse tiltakene det beste.
Undersøkelser tyder imidlertid på at mange som kunne hatt nytte av medikamentell depresjonsbehandling, ikke får den fordi depresjonen ikke blir oppdaget, eller fordi den forveksles med andre tilstander, for eksempel demens hos eldre.
Mye tyder også på at en del personer som burde fått tilbud om annen hjelp, feilaktig behandles med medikamenter, igjen fordi feil diagnose stilles, fordi man har en overdreven tro på medikamentets virkninger eller fordi alternative behandlings- eller hjelpetilbud ikke er tilgjengelige.
Det er svært viktig at SSRI, som andre medikamenter, brukes korrekt. Ikke minst siden, som nevnte presseoppslag peker på, at oversiktsstudier har påvist en sammenheng mellom bruk av SSRI-preparater og selvskadehandlinger uten dødelig utfall. Tilsvarende sammenheng kjenner vi fra de eldre depresjonsmedikamentene.
Det er derimot hittil ikke funnet holdepunkter for at bruk av SSRI-preparater fører til en økt forekomst av fullførte selvmord. Det er likevel all grunn til å utvise varsomhet i bruken av SSRI-preparater. Flere mekanismer kan ligge bak en økt tendens til selvmordstanker og selvmordsforsøk ved bruk av disse preparatene.
"Det er en velkjent klinisk observasjon at deprimerte pasienter under medikamentell behandling i en tidlig fase kan oppleve å få mer energi og initiativ – før det inntrer en bedring i humøret og en normalisering av tankemønstrene, noe som kan ta mange uker. Dette kan medføre økt risiko for suicidaltanker og – handlinger i den tidlige behandlingsfasen.
Man kan også tenke seg at dersom medikamentet ikke virker, kan den fortsatte depresjonen faktisk forverres ved at pasienten mister håpet om at problemene kan overkommes.
Endelig er det beskrevet diverse sjeldne, men meget plagsomme bivirkninger ved bruk av SSRI, blant annet i form av agitasjon, angst, irritabilitet eller sterk kroppslig uro og rastløshet, som i sin tur kan gi økt risiko for selvmordstanker og – handlinger. Enkelte har hevdet at slike bivirkninger opptrer hyppigere hos pasienter med mindre alvorlige depresjoner.
De flest studier som er gjort, har hatt et kort tidsperspektiv. Det er derfor uklart om eventuelle kortsiktige risikofaktorer oppveies av langsiktige beskyttende effekter.
"Et viktig spørsmål er blant annet om introduksjonen av SSRI-preparatene har hatt noen sammenheng med den klare reduksjonen i selvmordsratene som er observert i mange vestlige land i løpet av de siste 15-20 år.
Forskere i flere land mener å kunne påvise at det er en slik sammenheng; det vil si at i geografiske områder, befolkningsutsnitt og perioder der det har skjedd en økning i bruk av SSRI-preparater, er det påvist en sterkere reduksjon i selvmordsraten enn i sammenlignbare områder, befolkninger og perioder.
Det er imidlertid grunn til å være varsom med å trekke konklusjoner om effekten på befolkningsnivå av enkeltstående tiltak – som medikamentbruk – overfor så komplekse fenomener som selvmord.
Samtidig er det ingen grunn til å avfeie betydningen av de store endringene som tross alt har skjedd i helsevesenets tilnærming til behandling av depresjon etter introduksjonen av moderne preparater, særlig gjennom at primærleger i mye større grad enn tidligere er blitt trukket inn som behandlere. Her har utviklingen av effektive medikamenter, med betydelig færre bivirkninger enn tidligere, spilt en stor rolle.
Som konklusjon kan vi si at det på basis av forskningen så langt ikke er påvist noen klar sammenheng mellom selvmord og bruk av SSRI-preparater. Samtidig er det klar evidens for at disse medikamentene har god effekt brukt på riktig måte overfor pasienter som har moderat til alvorlig depresjon.
Antidepressive medikamenter kan, trolig gjennom sin aktiverende virkning på depresjonssymptomene, i visse tilfeller gi økt risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk, særlig i den tidlige fasen av behandlingen. Dette må pasienter og pårørende informeres om, og forsvarlig behandling skal skje ved tett oppfølging av pasienten.