Jeg ble en smule overrasket da jeg leste arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens omskrivning av det gamle jungelordtaket: ”Fantomet er nådeløs mot de slemme”. Dagbladet 9.11.

Hanssen skal altså være nådeløs mot dem som nekter å skrive under på en velferdskontrakt. Velferdskontrakt? Det høres jo forlokkende ut. Til forveksling kan det minne om borgerlønn som mange har etterlyst i flere år for å få slutt på uverdige forhold rundt de forskjelige minimumsytelser altfor mange blir avspist med. En god velferdskontrakt burde innebære at man har forståelse for at mange grupper faller utenfor det etablerte arbeidsliv og naturlige sosiale relasjoner, og at det ”skreddersys” opplegg for disse slik at stigmatiseringen ikke blir verre en den allerede er ved å ikke kunne ”fungere” som alle andre. Man skulle da tro at Hanssen skal være nådeløs mot de offentlige etatene som ikke klarer å oppfylle serviceerklæringene sine.
Men sånn er det altså ikke, det er trygdemottakerene som skal rammes av statsrådens harme.
Ens egen funksjonsevne er en sak mellom en selv, behandlende lege og saksbehandler som har vært med på å lage ”velferdsordninger” som Hanssen nå tydelig mener skyldes manglende vilje til å stå opp om morgenen. Til alt overmål er han bekymret over at en som sitter i kassen på Rimi finner det urettferdig at en trygdet har så mye mer utbetalt en ham/henne. Så får han prøve å gjøre noe med lønnsnivået på Rimi da, i stedet for å oppretholde en gammel reaksjonær myte om at det ikke lønner seg å jobbe i Norge fordi trygdene er så altfor høye.
Opplever livet urettferdig Hanssen? Hva i al verden slags påstand er det? Aner du hvor mange arbeidsledige det finnes i Norge der årsaken ikke er manglende jobber eller latskap, men derimot store personlige problemer og gjerne manglende oppfølging fra et system som måler vellykkethet i form av antall arbeidsledige. Har du noen statistikk over antall langtidssosialklienter som skulle ha vært på uføretrygd for mange år siden hvis noen hadde giddet å skrive skikkelige sosialrapporter og legeuttalelser? Det er urettferdighet det.
Jeg har mange års erfaring med frivillig arbeid innen psykisk helse der en stor del av tiden har gått med til å følge folk til sosial- og trygdekontorer og hjelpe til med anker om hjelpetiltak som hadde vært en selvfølge for mennesker med somatiske lidelser. Dette til tross for serviceerklæringer og fine ord om tverrfaglig samarbeid. Å kjempe mot trygdeleger er som å kjempe mot et system av vindmøller. Jeg har sett hårreisende uttalelser fra noen av disse legene. Uten konsultasjon blir søkere av uføretrygd karakterisert som sannsynlige trygdemisbrukere, og med et pennestrøk henvist til et fortsatt liv som sosialhjelpmottakere. Hvis det er fra dette systemet du har fått meningene dine fra så start der Hanssen. En kvalitetssikring av trygdesaker burde medføre at søkere ikke blir stemplet av ”fagfolk” de aldri har møtt samtidig som behandlende legers uttalelser blir tilsidesatt som irrelevante. Funksjonshemmede er ingen homogen gruppe. Å si at vi kan ikke lage skreddersydde systemer, men vil satse mot et samfunn der alle har jobb er å si fra seg ansvaret her og nå.
Kua dør mens gresset gror, politikere blir skiftet ut og systemet består. Du burde skamme deg over opposisjonstiden din da du sto fram som reneste Robin Hood nå når du nærmest virker misantropisk i dine ideer om organisert unnasluntring.
Den gangen Sosialdepartementet ble slått sammen med Arbeidsdepartementet ble jeg ille til mote og prøvde å snekre sammen en kronikk om alt det gale det kunne føre til. Jeg ga opp, det ble for deprimerende, og dessverre, det er en mager trøst å vite at jeg fikk rett.
Bjørn Amundsen