Per Bernhard Pedersen, Tonje Lossius Husum og Trond Hatling Forskere ved SINTEF Helse
Dagbladet Onsdag 08.03.2006, 05:40

PSYKIATRI:
Sosionom Lars Olle Engaas går i Dagbladet fredag 3. mars i rette med journalist Stein Aabø og helsedirektør Lars E. Hanssen fordi sistnevnte, med utgangspunkt i en rapport utarbeidet av undertegnede, har pekt på sammenhengen mellom tvangsinnleggelser og fattigdom. Engaas mener dette er en avsporing av debatten, ettersom «årsaken til den ekstreme tvangsbruken i Norge» ifølge ham skyldes «at vi har en særlov om psykisk helsevern som har gitt psykiaterne uinnskrenket og diktatorisk makt over både fattige og rike i Norge». Vi ser det ikke som vårt anliggende å forsvare verken den norske lovgivingen eller praksisen, men har sterk tro på at diskusjonen kunne tjent på en smule edruelighet. I internasjonal litteratur trekkes det fram fire hovedforklaringer på de forskjeller i andel - og rate (tvangsinnlagte i forhold til innbyggertall) - en finner innen og mellom land (det er ikke bare i Norge en finner store regionale forskjeller); forhold i lokalsamfunnet (kapasitet og kompetanse i tjenesteleddet og holdninger hos tjenesteleddet og befolkningen), forhold ved pasienten (diagnose mv), forhold i spesialisthelsetjenesten (kapasitet, kompetanse og holdninger/kultur), og i tillegg, for forskjeller mellom land, forskjeller i lovverk. Skal man få redusert tvangsbruken (og det er vi vel enige om) tror vi ingen, minst av alt de som blir utsatt for tvang, er tjent med at debatten avgrenses til én forklaringsfaktor alene. Det er heller ingen kunnskapsmessig støtte for en slik avgrensning. Engaas avviser betydningen av fattigdom ved å peke på at tallet på tvangsinnlagte er langt høyere i Asker og Bærum (noen av Norges rikeste kommuner) enn på Ringerike. Han mener disse forskjellene må skyldes forskjeller mellom psykiatriske subkulturer. Vi vil ikke avvise en slik forklaring. Engaas gjør seg likevel skyldig i en klassisk feilslutning. Selv om Asker og Bærum er blant de rikeste i landet, betyr ikke det at alle som bor der også er rike. Tvert om: Høyt lønnsnivå går sammen med høye boligpriser, og dermed dårlige muligheter for trygdede til å skaffe seg en bolig de kan ha råd til. Sånn sett er det verre å være fattig i rike enn i fattige kommuner. Dette illustreres også i datagrunnlaget for undersøkelsen: Mens det på landsbasis var 43 prosent av de tvangsinnlagte som manglet egen bolig, gjaldt dette 61 prosent av de tvangsinnlagte fra Asker og Bærum.

ETTERSOM ENGAAS
peker ut lovverket - og her det at psykiaterne har uinnskrenket makt som den eneste forklaringen på den høye tvangsbruken i Norge, finner vi avslutningsvis grunn til å sitere Dressing og Salize (2004), som i sin gjennomgang av tvangsinnleggelser i de daværende 15 EU-landene skriver at: «Våre funn antyder ikke at tvangsinnleggelsesandeler eller- rater er signifikant lavere i land hvor ikke-medisinske autoriteter beslutter om tvangsinnleggelser».

Rapporten kan for øvrig lastes ned fra http://www.sintef.no/psykiskhelse