I 2002 havnet over 10.300 barn i psykiatrien på grunn av atferdsvansker og hyperaktivitet. De fleste var gutter.

Leder totalt: Dette slår Sintef fast i en ny rapport som de la fram på Verdensdagen for psykisk helse i forrige uke. Men det er ikke bare innenfor atferdsproblem og hyperaktivitet guttene er i flertall. Av de til sammen 31.000 barn som fikk behandling i psykiatrien i fjor, utgjorde guttene over 17.700, mens jenteandelen lå på 13.000 personer.

Gutteandelen er størst innenfor atferdsproblemer. Der er det fire ganger så mange gutter som jenter som blir henvist inn i psykiatrien på grunn av nettopp atferdsvansker. Av de 5900 nye barna som ble henvist med denne bakgrunn, utgjorde guttene nærmere 4500 av dem.

Gutter er også tydelig overrepresentert når det gjelder hyperaktivitet. Bare vel 800 jenter ble henvist på denne bakgrunnen. Det står i skarp kontrast til de 3600 guttene som ble henvist med samme problematikk.

De stille jentene
Det finnes flest jenter i psykiatrien innenfor de mer stille lidelser og diagnoser. De er klart overrepresentert når det gjelder spiseforstyrrelser, depresjon og tristhet.

5000 barn i Norge sleit i fjor med depresjon og tristhet, og 2900 av dem var jenter. Det er også flest jenter i gruppa suicidale.

I fjor var over 1700 barn i Norge så desperate, triste og syke at de måtte ha profesjonell hjelp for ikke å begå selvmord. Også her var jentene i flertall, faktisk dobbelt så mange som guttene. Det var også noen flere jenter enn gutter som sleit med angst og fobi.

Samtidig er det omtrent like mange jenter som gutter som ble henvist på grunn av psykotiske trekk., rusmiddelbruk, syns- og hørselproblemer samt problemer på grunn av hemmet atferd.

Bråkmakerne
Rapporten slår også fast at skolene henviser flere gutter enn jenter inn i psykiatrien. Fagfolk som Aftenbladet har vært i kontakt med mener dette kan skyldes at det er lettere å få øye på bråkmakerne enn de stille og forsagte som gjemmer seg på bakerste benk eller som krever lite oppmerksomhet.

Eller, som Jan Steneby i organisasjonen Voksne for barn, sier det;

- Man kan også stille seg spørsmål om økningen i atferdsproblem skyldes barnet eller miljøet. Kanskje vi er blitt et mer regelbundet samfunn med snevrere rammet for god og dårlig oppførsel. Vi har også mange barn som vokser opp i et samfunn med liten kontinuitet i hverdagen på grunn av en vanskelig hjemmesituasjon med psykisk syke foreldre, rusmisbrukende foreldre eller andre som ikke klarer å gi dem den nødvendige trygghet, sier han.

Diagnoser
Sintef-rapporten slår også fast at det ikke var alle barn som fikk en diagnose etter å ha vært gjennom utredning og behandling. Bare 60 prosent av barna endte med en diagnose i fjor. Resten, 40 prosent, har ikke fått noen diagnose i det hele tatt. Det gjelder over 11.800 barn.

Sakset fra Stavanger Aftenblad, skrevet av toril.risholm@aftenbladet.no