Ny kunnskap og nye retningslinjer for behandling havner nederst i skuffen hos legene, viser en dansk undersøkelse.

Allmennpraktiserende leger har et stort ansvar og sitter på mye kunnskap om mange forskjellige områder.
Men hva skjer når medisinen gjør fremskritt og nye metoder overtar for gamle?
Nye retningslinjer ender ofte opp som arkivfyll hos legene som bare fortsetter som før, mener danske forskere.

Gamle vaner
Det er den danske Sundhetsstyrelsen og leger ved Syddansk Universitet i Odense som har testet den danske legestanden. De utarbeidet et sett såkalte kliniske retningslinjer for behandling av menn med vannlatingsproblemer og distribuerte dokumentene til allmennpraktiserende leger.

Undersøkelser senere viste at svært mange allmennleger fortsatt brukte unødvendige tester og prøver på denne pasientgruppen, til tross for at de nye retningslinjene anbefalte enklere fremgangsmåter.

- Vår hovedkonklusjon er at det har vist seg vanskelig å få innført kliniske retningslinjer i daglig bruk, til tross for en iherdig innsats, sier specialkonsulent Niels Würgler Hansen fra Sundhedsstyrelsen til danske Dagens Medicin.

- De allmennpraktiserende legene dekker i prinsippet alle sykdomsområder. Men de kan ikke følge utviklingen i den nyeste kunnskapen like tett som spesialistene på sykehusene, og derfor er de kliniske retninglinjene et spesielt viktig redskap.

- Dette prosjektet viser at vi må sikre at veiledningene blir fulgt, særlig i en tid hvor kravene til legene blir stadig større, mener Würgler Hansen.

Legene må være med
Det er jo ikke nok å bare lage kliniske retningslinjer. Det er implementeringen av slike retningslinjer som er den største utfordringen, sier Hans Asbjørn Holm som er direktør ved medisinsk fagavdeling i Den norske Lægeforening.

Han har slett ikke inntrykk av at norske leger gir blaffen i retningslinjer for jobben. Men om legene selv får være med i prosessen, blir de også flinkere til å lære seg innholdet i nye prosedyrer for riktig behandling.
- Dette handler ikke om at legene ikke er villige til å følge retningslinjer. Men de må få være delaktige i prosessen slik at de får en større nærhet til de problemstillingene som de skal være med på å løse, supplerer generalsekretær Terje Vigen i legeforeningen.
Bedre deltakelse i prosessen er også på ønskelisten til legene bak den danske undersøkelsen.

- Først og fremst er det viktig at legene kan få jobbe med retningslinjene i små grupper slik at de får et eierskap til innholdet. I tillegg er det viktig at veiledningene skrives i et lett forståelig språk, mener spesiallege Gorm Jensen som står bak retninglinjene i den danske undersøkelsen

Klippet fra mozon.no