Undersåtter som bølles med av sjefen, viser tydeligere tegn på traumeskader enn foreldre som mister et nyfødt barn. Fire av fem som mobbes av overordnede, får alvorlige psykiske problemer. Lederne som herjer mest med ansatte, kan ofte være de som viser best resultater på kort sikt.

Undersåtter som bølles med av sjefen, viser tydeligere tegn på traumeskader enn foreldre som misteret nyfødt barn.
Fire av fem som mobbes av overordnede, får alvorlige psykiske problemer.
Lederne som herjer mest med ansatte, kan ofte være de som viser best resultater på kort sikt

Er sjefen din en tyrann som herser og hundser?
En bølle som kjefter og smeller, uten å ta det grann menneskelige hensyn. Du er i så fall ikke alene. Ny forskning ved Universitetet i Bergen viser nemlig at brutale ledere er noe av det mest helsefarlige som finnes på norske arbeidsplasser.

For første gang er nå sammenhengen mellom bøllete sjefer og psykiske skader hos norske arbeidstakere kartlagt. 214 mobbeofre har deltatt i en undersøkelse gjennomført av førsteamanuensene Ståle Einarsen og Stig Berge Matthiesen, samt cand. polit. Morten Birkeland Nielsen. De første resultatene publiseres i sistnevntes hovedoppgave.

- I en vanlig norsk bedrift med rundt 100 ansatte, finnes det i gjennomsnitt mellom fem og ti arbeidstagere som nylig er blitt mobbet. Påfallende ofte er det sjefene som er de verste bøllene, sier Berge Matthiesen.

Funnene i studien er rystende. Over 80 prosent av mobbeofrene lider av posttraumatisk stressyndrom (PTSD), en diagnose oftest brukt på for eksempel voldtektsofre, krigsfanger og overlevende etter alvorlige ulykker. Tallet er enda høyere enn for mobbeofre generelt.

Det viser seg også at ofre for bøllete sjefer, scorer vesentlig høyere på PTSD-skalaen enn både hjelpepersonell i en krigssone og foreldre som nylig har mistet et spedbarn.

Du har kanskje vanskelig for å fatte at det kan være mulig? Ståle Einarsen forklarer:

- Undersøkelsen viser at mobbeofrene rett og slett får smadret sitt syn på livet. Antagelsen om at verden er forutsigbar, meningsfull og rettferdig smuldrer bort. Mange opplever i tillegg å bli stengt ute sosialt. Når man da vet hvor mye tid vi bruker på jobben, og hvor viktig den er for selvbildet vårt, sier det seg selv hvilken påkjenning en slik prosess er.

Eller som en av deltagerne i undersøkelsen skriver:

"Jeg er sliten av mennesker, sliten av opplevelser. Jeg er redd for å møte tidligere bekjente, har store problemer med å kjøre bil forbi jobben, gå i butikken eller andre steder hvor jeg kan møte dem. Jeg er livredd alt som har å gjøre med arbeidslivet."

Tyrannene verst
Hvem er så de verste lederne å hanskes med? Ifølge studien de som er veldig positive og målrettede med hensyn til bedriftens resultater, men som gir blanke blaffen i ansatte. Tyrannene, som Einarsen kaller dem.

- Et skremmende paradoks. De mest destruktive lederne for den enkelte arbeidstageren, kan - i hvert fall over en kort periode - tilsynelatende være best for bedriften. For mobbeofrene er dette en ekstrem påkjenning. Så lenge tyrannene gjør en god jobb utad, vil de jo bli belønnet og beskyttet av ledelse og styre. Og dermed kan mobbingen ufortrødent fortsette, sier førsteamanuensen.

Han tror imidlertid at kostnadene med hyppige personalkonflikter og stor rotasjon, som oftest vil felle lederen etter en stund.

Også tyven - lederen som blåser i arbeidsoppgavene, men i utgangspunktet er OK med ansatte, kan i enkelte tilfeller gi arbeidstagere traumeskader.

- Veldig overraskende. En mulig forklaring er at en leder som opptrer aktivt negativt i forhold til bedriften, kan oppfattes som umoralsk og dermed belastende for ansatte nedover i hierarkiet, forteller Morten Birkeland Nielsen.

Mobbing er dessverre ikke noe som bare hører barndommen til. Her er noen eksempler, klippet fra Aftenposten

Han ble mobbet og trakassert
Tiden bare forsvinner. Jeg greier knapt å skille uker fra år".

Frode Sørensen sitter på hytta på Holsnøy. Han spøker og ler, men det er bare en fasade. I fjor fikk 55-åringen 1,2 millioner kroner i mobbeerstatning fra arbeidsgiver, men kampen er ikke over.

Mobbet og trakassert.
Sørensen ble tilkjent erstatningen etter at en dom i Bergen tingrett slo fast at han var blitt mobbet og trakassert av en avdelingsleder i Nera Mechatronics.

Nå er den uføre 55-åringen blitt et slags symbol for dem som herjes med av jobbmobben. Han blir nedringt av andre som hakkes på av sjefen.

- De første tre ukene etter dommen var helt ville. Det ringte ustanselig. Utkjørte mennesker med redselsfulle historier. Og det kimer i røret fremdeles.

For Sørensen er det som å bli pirket med kvasse klør i et åpent sår. Men også god terapi.

- Det er ekstremt sårt å møte slike skjebner dag etter dag. Samtidig hjelper det meg også på et vis. Å vite at jeg ikke er alene. At det ikke er meg det er noe i veien med.

55-åringen nikker gjenkjennende til UiB-undersøkelsen.

- Vet du hva som er verst for mange? Å se at sjefene som har herset med dem faktisk gjør karriere i samme bedrift, men deres egne liv er i ferd med å kollapse. Jeg bruker ofte denne spissformuleringen: Det er fullt tillatt å drepe folk her i landet, bare det skjer langsomt nok. Nå må noen stoppe denne galskapen.

Frode Sørensen elsket arbeidet sitt som kalibreringstekniker. Tre uker ferie ble for mye. Til det skar seg i 1996.

- I 28 år gledet jeg meg til å gå på jobb. Hver eneste dag. Pokker heller, ofte dundret jeg på vinduet til vakten klokken 05.55 for å komme i gang.

Han vil ikke si så mye mer om sin egen sak. Kampen er nemlig ikke over. Anken skal behandles i Gulating lagmannsrett i november. Arbeidsgiveren bestrider at Sørensen er blitt mobbet.

- Ventingen er kanskje det verste. Det er som å sykle uten pedaler. Du kommer deg ikke videre. Tiden bare forsvinner. Jeg greier knapt å skille uker fra år, sier 55-åringen.

Kvinner og menn mobber like mye
Du tror gjerne pøblene på jobben oftest er menn? Det har også vært konklusjonen i tidligere undersøkelser. Men ikke denne.
Samtlige deltagere i undersøkelsen er rekruttert fra støtteforeningen for mobbeofre.

- De 214 deltagerne oppgir like ofte at de blir plaget av kvinner som menn. Men det kan skyldes at ansatte i typiske kvinnejobber i helse- og omsorgssektoren er overrepresentert i statistikken, forteller cand. polit. Morten Birkeland Nielsen.

Studien viser også at nesten to tredeler av sjefens hakkekyllinger er kvinner. - Det er en mulig forklaring at kvinner har en lavere terskel enn menn for hva de oppfatter som mobbing. At menn i langt større grad vegrer seg for å fortelle om personlige plager, tror Birkeland Nielsen.

Ansatte med høy utdannelse får oftest svi for sjefens lunefullhet. Nærmere 60 prosent av dem som har vært mobbet av sin nærmeste leder, har høyskole- eller universitetsutdannelse.

- Den mest sannsynlige forklaringen er at ledere føler seg truet av velkvalifisert arbeidskraft, og bruker sin makt for å bevare sin posisjon i maktpyramiden, tror forskerne bak undersøkelsen.

Finn ut hvilken type din sjef er
Forskerne skiller mellom fem ulike ledertyper. Er din sjef konstruktiv? En tyv? En tyrann? Eller kanskje en kombinasjon? Døm selv.

Den konstruktive
Positiv både i forhold til bedriften og medarbeidere. Formidler tanker og planer for fremtiden. Diskuterer ideer. Er tydelig på målsetninger. Oppmuntrer til nytenkning. Opptrer fleksibelt.

Den tyranniske
Er sterkt negativ i forhold til de ansatte, men samtidig ofte opptatt av å ivareta bedriftens interesser. Holder rede på andres feil. Ignorerer og ydmyker medarbeidere. Ser på underordnede som en konkurrent, ikke samarbeidspartner. Tar hele tiden æren for andres arbeid. Snakker til medarbeidere i en nedlatende tone. Kommer med urettmessige anklager.

Den tyvaktige
Positiv i forhold til de ansatte, opptrer destruktivt overfor bedriften. Er kameratslig. Bruker arbeidstiden på private gjøremål. Kommer sent og/eller går tidlig. Oppfordrer medarbeidere til å sko seg på bedriftens regning.

Den avsporede
Destruktiv både i forhold til bedrift og ansatte. Kommer med grunnløs kritikk av medarbeideres resultater. Påpeker feil i nærvær av kolleger. Er uhøflig - kjefter og smeller. Forsinker deg i arbeidet. Kritiserer arbeidstagere for å tenke nytt. Syter og klager.

"La-det-skure-og-gå"
Unngår å engasjere seg i arbeidet til de ansatte. Forteller deg ikke hvordan du skal gjøre jobben din. Sannsynligvis ikke til stede når det er behov for det. Vegrer seg for å ta avgjørelser. Viser ikke bekymring for resultater.