Dagens trygderegler sørger for at mange passivt dømmes til uføretrygd på livstid, sier sosialminister Ingjerd Schou. Med den nye uførereformen skal flere ut i arbeidslivet.

av Solveig Ruud,Aftenposten

Snuoperasjon
Veksten i antall uføre har vært en hodepine for flere regjeringer. Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser har ført stadig flere ut av arbeidslivet.

-Vi kommer nå med en grunnleggende uførereform. Det vi ønsker med å innføre en tidsbegrenset uførestønad er i all hovedsak å få flere i arbeid, sier sosialministeren. Hun ønsker at det skal legges størst vekt på hva den enkelte kan klare, fremfor å fokusere for mye på diagnoser.

-Det har vært veldig mye fokus på sykdomsbilde og for lite på funksjonsfriskhet, sier hun.

Schou påpeker også at dagens trygderegler har hindret mange i å kombinere trygd og deltidsjobb. Såkalte avkortingsregler og skatteregler har bidratt til at enkelte blir sittende igjen med mindre i lommeboken etter å ha økt arbeidsinnsatsen.

Forslaget om tidsbegrenset uførestønad skal markere at uføretrygd ikke er en varig ytelse. Mange trenger mer tid før de kommer tilbake i arbeidslivet enn dagens system gir rom for, med ett års sykepenger og ett års rehabiliteringspenger.

-Da er det viktig at vi gir det. Vi skal ha et system som gjør at du ikke blir stemplet og dømt til uføretrygd, når det er et potensial for at du fortsatt kan komme tilbake til arbeid, sier hun.

Sosialministeren opplyser også at det skal åpnes for at man kan være mindre enn 50 prosent ufør og likevel få tidsbegrenset uførestønad. I dag er inngangsbilletten til uføresystemet en diagnose der man minst må være 50 prosent ufør.

-Noen kan være usikre på seg selv og vil prøve å jobbe en dag i uken. Vi ønsker å høste ulike erfaringer. Derfor setter vi i gang forsøk med minstekrav på 20 prosent uførhet i tre fylker, og 30 prosent i tre andre, opplyser hun.

Schou innrømmer at den nye ordningen legger et stort press på arbeidsgivere, men også på trygdeetat, Aetat og på leger.

Hovedtrekk i uføre-reformen
Færre varig uføre. Fra første juli neste år blir hele uføretrygden lagt helt om. De nye reglene gjelder for nye tilfeller. Dersom Regjeringens forslag går igjennom i Stortinget, blir reformen slik: Varig uførepensjon skal som hovedregel bare gis personer med 100 prosents arbeidsuførhet uten utsikt til at arbeidsevnen kan bli bedre.

Tidsbegrenset uførestønad gis i stedet for uføretrygd når det er en viss mulighet for at stønadsmottageren skal kunne komme tilbake i arbeid på hel eller deltid, eller trappe opp arbeidsinnsatsen i en deltidsstilling. Slik stønad kan gis selv om en person er 100 prosent ufør, dersom man regner med at arbeidsevnen vil kunne bedres på sikt.

Tidsbegrenset uføretrygd gis når ytterligere behandling, rehabilitering og attføring ikke ventes å bedre arbeidsevnen på kort sikt, men der man likevel regner med at personen har en ikke ubetydelig arbeidsevne i behold. Som hovedregel skal det gis gradert ytelse, slik at man kan kombinere arbeid og trygd.

De som får tidsbegrenset uførestønad, skal få den vurdert på ny senest etter fire år. Etter den tid kan man enten gå over i fullt arbeid, endre uføregraden, få forlenget stønaden med inntil fire nye år, eller gå over i varig uførepensjon.
Det skal ikke straffe seg å jobbe.

Uførestønaden er høyere enn uføretrygden, men skattlegges som vanlig inntekt. Konsekvensene av dette er at en varig 100 prosent ufør får noe mer utbetalt enn en som er midlertidig på 100 prosent uførestønad.

Uførestønaden beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger og attføringspenger. Det betyr at inntekten siste år, eller gjennomsnittet for de tre siste år, legges til grunn. Siden Regjeringen mener det skal lønne seg å være aktiv, får man 66 prosent av dette inntektsgrunnlaget mens man er på attføring, men bare 60 prosent på uførestønad.

Ingen skal uansett få mindre enn 97500 i stønad (1,8 G). Minstenivå for rehabiliteringspenger og attføringspenger heves til samme nivå.

Velger man å kombinere arbeid og stønad, vil mindre av stønaden bli redusert sammenlignet med dagens såkalte avkortingsregler for uførepensjonister.

Når uførestønaden skattlegges som vanlig inntekt, unngår man at en får lavere samlet inntekt ved å øke arbeidsinnsatsen.
Krever mer av etatene.

Reformen krever aktiv innsats fra trygdeetaten og Aetat, samt arbeidsgivere som er villige til å ta imot personer med helseproblemer. Reformen vil kreve økende ressurser i trygdeetaten, tilsvarende 300 årsverk.

Lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter uføre er et av virkemidlene.

Uføre mister biinntekt.

De som i dag mottar 100 prosent uførepensjon vil i løpet av en periode på 5 1/2 år gradvis miste muligheten til friinntekt på inntil ca 54000 kroner (I G). Inntekter over denne grensen har hittil ført til revurdering av uføregraden.

Med ny ordning vil de bare kunne "tjene" 5400 kroner. Tankegangen er at de som blir 100 prosent uføre i utgangspunktet ikke skal være i stand til å jobbe. Går man ned i uføregrad for å jobbe litt samtidig, skal det alltid lønne seg.

Mottagere av varig uførepensjon skal fortsatt kunne få gradert uførepensjon (f.eks. 60 prosent) i kombinasjon med arbeid når det antas at det ikke er mulig for vedkommende å øke arbeidsinnsatsen senere.