I Kardemommeby sang tante Sofie: ”Hvis bare alle var som meg, så ville alt blitt bra!”
I dag synger tante Sofie, friskt og energisk: ”Du skal ikke være ufør – i hvert fall ikke hvis det skyldes ’motesykdommer’. Du skal være ovenpå – lykkepiller er bare for pyser. Du skal være som oss – slike som deg kan bo et annet sted.”

Forakten for svakhet
kommer fra dem som selv regner seg som sterke og som synes at alle andre også burde være slik. Den kan krype inn under huden og bli til selvforakt hos den som opplever funksjonssvikt eller skiller seg ut fra gjennomsnittet.
I dagens samfunn setter vi ofte likhetstegn mellom helse, effektivitet og normalitet. Lidelse, avhengighet og avvik blir skavanker. Det er ikke normalt å være syk. Det er sykt å være unormal. Men sykdom og mangfold er faktisk en del av menneskelivet. Vi risikerer alle å oppleve smerte eller utstøting. Selv om risikoen gjennomsnittlig er lavere for den som lever på solsiden, er sårbarhet en allmennmenneskelig del av livet for oss alle.

”Jeg er frisk som en fisk”
svarte en eldre kvinne med mangeårig, alvorlig leddgikt da hun ble spurt om hvordan helsen hennes var. Hun tilføyde: ”Men jeg reiser ikke akkurat til Afrika med denne kroppen”. Hun forklarte hvordan sykdommen hadde lært henne å bruke fantasien og nettverket sitt til å skape et godt liv.. En mann i 20-årene sa at hans erfaringer som psykiatrisk pasient hadde gitt ham visdom som han kunne bruke hver eneste dag. Han skulle gjerne unnvært sykdommen sin, men når den først var del av livet hans, hadde den også gjort ham modig og levedyktig.

Disse menneskene
klarte å vende sin sårbarhet til styrke. Med dette gjør de også en innsats for flere enn seg selv. De forstyrrer de kulturelle forutsetningene som forakten for svakhet bygges på. Sårbarhet er noe som ikke alltid skal bekjempes, men som under gunstige betingelser kan peke i retning av vekst og nye muligheter. Erfaringer fra mennesker som har møtt sykdom og motgang kan lære oss mer om hvordan slike betingelser kan se ut.
Da kan vi bygge veier til liv som avskjærer stier til selvforakt for oss selv og andre.