Av Eva Rognvik
Reiulf Steen skrev i sommer et debattinnlegg til Bergens Tidende hvor han åpent og ærlig fortalte at han daglig bruker et moderne antidepressivum av typen selektiv serotonin reoptakshemmer (SSRI). Det er denne typen medisin som media helt misvisende og helt konsekvent omtaler som “ Lykkepiller”.
SSRI er i løpet av kort tid blitt en medisin som “ alle” skal mene noe om - selv de som aldri har hatt behov for hjelp til psykiske lidelser - og heller ikke innehar faktakunnskaper om medisiner.

Ulike media har i den senere tid så godt som utelukkende vært på jakt etter negative aspekt ved bruk av antidepressiva. Pasientorganisasjoner opplever storm av henvendelser fra engstelige brukere - brukere som tross alt har fått hjelp og blitt bedre av å bruke medisinen, men som likevel blir skremt av mediavinkling på angivelige grufulle hendelser som skal være utført av mennesker som bruker SSRI.
I dette intervjuet forteller Reiulf Steen om sin sykehistorie og formidler mange fornuftige tanker om anvendelse av medikamenter i behandlingen av angst og depresjon.
Takk til Steen for hans åpenhjertighet, bidraget hans vil kunne være med på å redusere stigma og angst som brukere av antidepressiva ofte plages av.

Når følte du første gang at det var nødvendig å søke profesjonell hjelp for angst og depresjon- og i hvilken tilstand befant du deg da ?
- Mystifisering og hemmelighold av psykiske lidelser var årsaken til at jeg fikk min diagnose sent i livet; først etter at jeg hadde fylt 60 år. Min lidelse er endogen, hvilket betyr at jeg har hatt den hele livet uten å få adekvat behandling. Først etter at jeg hadde tilbrakt fem måneder på psykiatrisk sykehus og vært til behandling over lang tid hos en dyktig psykiater, kunne jeg erklære meg frisk. Jeg ble behandlet med elektrosjokk ( ETC) samtaleterapi og den såkalte “lykkepillen”.
I mange år nå har jeg brukt “ lykkepillen” i kombinasjon med et annet preparat. Resultatet har vært tilfredsstillende.

Hva var den faktiske årsaken til at du søkte hjelp - kunne du ikke heller “ tatt deg sammen” snørt på deg noen gode sko og kommet deg mer ut i skog og mark, eventuelt mer ut blant folk ?
- Jeg opplevde en total lammelse og hadde alle de symptomer som er beskrevet i legens håndbok: senket stemningsleie med håpløshet, fortvilelse, tomhetsfølelse, manglende evne til å føle glede, svekket evne til tenkning og konsentrasjon, tendens til selvbebreidelse og skyldfølelse, søvnløshet, totalt fravær av appetitt. Jeg hadde sterke ønsker om å dø. Det verste man kan si til en person i en slik situasjon er at det skal “ta seg sammen”.

Klarer du å tidfeste første gangen du opplevde angst eller depresjon ?
- Ikke nøyaktig på dagen, men jeg kan huske et sterkt anfall av angst da jeg var omkring ti år gammel. Anfallet var så sterkt at jeg ristet over hele kroppen og to voksne mennesker måtte presse meg ned i senga. De var like uvitende som jeg om hva jeg var rammet av.

Hva tror du var årsaken til at du ventet så lenge før du innså at du trengte hjelp profesjonell hjelp?
- Uvitenhet, skam og derav følgende fortielse, redsel for å bli stigmatisert.

Hvordan prøvde du å løse problemene i mellomtiden, og hvordan hadde du det da ?
- Når jeg var rammet av de verste anfallene og depresjonene var som verst, brukte jeg alkohol som medisin. Det er ikke for ingenting at drammen på folkemunne kalles angstfordriver. Den fungerer glimrende i øyeblikket, men gjør i neste omgang situasjonen mye verre. Man kommer inn i en ond sirkel der alkoholen forsterker angsten og du derfor har behov for mer for å fortrenge den.

Fortalte du til venner og kollegaer og familie at du hadde det vanskelig psykisk, eller lot du som om alt var bra og holdt det gående ?
- Inntil for få år siden lot jeg som alt var bare bra. Det har som konsekvens at du må benytte deg av fortielse og løgn. Når jeg var for syk til å gå på jobb for eksempel, begrunnet jeg alltid med en somatisk sykdom. Forresten: Jeg hadde i mange år en rygglidelse som skrev seg fra tre sprukne skiver i rygg søylen. Jeg trodde i mange år at det var ryggsmertene som foranlediget mine depresjoner. Jeg var som regel i god tro da jeg oppgav den dårlige ryggen som begrunnelse for ikke å møte opp.

Hvilken reaksjon fikk du da du stod offentlig frem og sa du hadde psykiske problemer ?
-De har utelukkende vært positive, men her må jeg ta forbehold om at de negative reaksjoner som regel ikke når frem til meg.

Har dine erfaringer medført at du ser på psykiatrien som et viktigere satsingsområde nå enn før ?
- Definitivt.

Hvilke tanker gjorde du deg da du ble fortalt at medisiner ( Lykkepiller) sannsynligvis var nødvendig for å bringe deg tilbake til en stabil tilværelse uten begrensninger i livsutfoldelse og kvalitet ?
- Jeg var takknemlig for hvilket som helst middel som kunne hjelpe meg ut av den helsetilstand jeg befant meg i.

Trodde du på at medisin ville kunne hjelpe deg ?
- Jeg hadde tillit til min lege. Derfor trodde jeg på det han sa. Betydningen av tillitsforholdet mellom lege og pasient kan ikke betones sterkt nok.

Enkelte fagfolk går ut i media og advarer folk med problemer mot å ta denne typen medisin, de mener det er å løpe fra problemene - at man skal møte seg selv og jobbe terapeutisk både med angst og depresjoner. Ser du på deg selv som en som valgte den letteste veien, uten å ha ti år bak deg på terapibenken ?
- Det er få ting som gjør meg så rasende og opprådd som når jeg leser slike advarsler. Dette må være fagfolk som har skaffet seg en utdannelse og en tittel, men likevel ikke skjønner sitt fag.

Hvordan føltes det når du kjente du begynte å fungere mer normalt igjen ?
- Himmelsk.

Føler du at livet har mer å tilby deg i dag enn før du begynte på behandling ?
- Det er ikke mulig å sammenligne. Jeg har gjenerobret evnen til å føle glede og sorg, jeg har arbeidsglede, dyrker vennskap og har fått et fornyet forhold til mine barn.

Begrenser medisinen på noen måte din livsutfoldelse?
- Bivirkningen for meg er at jeg sover tungt og har vanskelig for å våkne om morgenen. B-menneske har jeg imidlertid vært bestandig. Ut over det kjenner jeg ingen begrensninger.

Har behandlingen gitt noen positive ringvirkninger ?
- For meg har ringvirkningene utelukkende vært positive. Det er viktig å være oppmerksom på at slik sett er jeg privilegert. Jeg har mange venner som opplever negative ringvirkninger i jobb og ellers når det blir kjent at de har en psykisk lidelse. Det er enormt behov for opplysning om psykiske lidelser. Fordommer fordummer, som kjent, og uvitenhet gir grobunn for fordommer.

Hva tenker du om din egen fremtid?
- Jeg går ikke rundt og tenker på at jeg kan bli syk igjen. Inge Lønning sa en gang han fikk et tilsvarende spørsmål at dersom noen sklir på et badegolv og brekker benet, har man ingen garanti for at det ikke kan skje igjen, men særlig sannsynlig er det ikke. Jeg kan si det samme.

Tror du media sin negative og kritiske vinkling på SSRI og begrepet ( lykkepiller) har innvirkning på folk sitt valg når de blir tilbudt medisin ?
- Absolutt. Da jeg var på Blakstad psykiatriske sykehus var det en runde i pressen med negativ omtale av SSRI. Mange av mine medpasienter ble engstelige og legene måtte bruke mye tid for å gjenskape tillit til medisinene.

Du skrev i innlegget ditt i BT at du misliker betegnelsen “ lykkepiller “, hva er årsakene til det ?
-Begrepet lykkepille skaper en falsk følelse av at det er mulig å bli lykkelig ved hjelp av en pille. Det er det selvfølgelig ikke. Formålet med behandlingen er å gi pasienten evne til å føle både lykke og sorg. Det viktigste for pasienter er å bli brakt ut av depresjonen. Resten må vi klare selv.

Noen fakta om antidepressiva :

Antidepressiva som virker ved å øke nivået av signalstoffet serotonin i hjernen ble første gang tatt i bruk på midten av 60 tallet. Disse kalles tricykliske antidepressiva ( TCA)
TCA har også effekt på en rekke andre signalstoffer som ikke har innvirkning på angst og/eller depresjon, men som gir uheldige bivirkninger som trøtthet, svimmelhet, vektøkning, munntørrhet og treg mage.
Selektive serotonin reopptakshemmere ( SSRI) kom første gang på markedet på slutten av 80 tallet.
SSRI er brukt av mer enn 150 millioner pasienter. SSRI er kun til bruk ved psykiske lidelser som gir en betydelig reduksjon av livsutfoldelse og livskvalitet - de har ikke effekt på et “dårlig humør” eller en “dårlig dag”.
SSRI har i gjentatte undersøkelser vist seg å være effektive ved depresjon, de fleste angstlidelser og spiseforstyrrelser.
SSRI gir for de fleste pasienter lite bivirkninger og tåles langt bedre enn de gamle antidepressiva (TCA)
Antidepressiva gir ikke avhengighet.
Det er ikke holdepunkter for at antidepressiva gir endring av personligheten eller skader hjernen.