Bruk av B-preparater kan gjøre bilkjøring ulovlig – om klappjakten på bilførere med angstlidelser

Nå skal det faen meg bli nulltoleranse for bruk av B-preparater (beroligende midler og sovemidler) under bilkjøring: http://www.sol.no/motor/2015_01_07_34549_disse-medikamentene-kan-gjore-b...

I et ideelt samfunn i en ideell verden er jo dette vel og bra, men det samfunnet og den verdenen eksisterer ikke. Skjønner de skal ha bukt med ruspåvirket kjøring og misbruk – og all respekt for dette.

Men de tar en gruppe som bruker et reseptbelagt legemiddel som de får av lege for å kunne klare av en tilstand og situasjon som gjerne er over flere tiår. Som bidrar til at folk har litt verdighet og egen mulighet å klare seg selv i enkelte situasjoner.

Da vi begynte selvhjelp for angst og depresjon på åttitallet, var en av kampsakene våre å få like muligheter til støtte fra det offentlige for bil til dem som var så rammet at kollektivtransport ikke fungerte eller var mulig. Mange fikk ved hjelp av bil og førerkort en ny mulighet til å komme seg ut av isolasjon – klare jobb eller skolegang da de kunne transportere seg selv til og fra steder.

VI fikk dialog med trygdekontor – vi inngikk avtaler med trafikkskoler og biltilsyn, og det ble tilrettelagt for at folk med angst kunne med ofte bare ørlite hjelp gjennomføre trafikkopplæring og kjøre bil. En ny og fri verden åpnet seg bokstavelig talt for mange som var helt isolert og avhengig av å bli transportert av velvillige familiemedlemmer eller venner når de en sjelden gang hadde tid.

I denne gruppen folk var det og er det noen som får utskrevet B-preparater. Som må ta dem for å kunne få nødvendig ro og konsentrasjon. Primært periodevis og sporadisk. For disse virker medisinen slik at de blir nullstilt – ikke ruset.

Det er medisin for en lidelse – ikke et rusmiddel for å bli sløv eller høy.

Jeg har møtt utrolig mange i de 30 årene jeg har drevet med selvhjelp for angst og depresjon. Jeg kjenner en bønsj med folk som har nevnte lidelser og som kjører bil. Med eller uten medisiner. Jeg kan faktisk kun erindre to tilfeller der det har vært snakk om farlige situasjoner - og det var to uavhengige episoder på disse årene der det var alkohol med i bildet.

De fleste som får utskrevet medisinen på rette indikasjoner vet hvor farlig det kan være å ikke følge legens anvisning og vise varsomhet. I diagnosene ligger det også redsel for nettopp å gjøre noe feil eller forvolde andre skade.

Det hadde derfor vært interessant å få se resultatet av en undersøkelse der folk med angst som kjørte på en lav dose med B-preparater ble sjekket opp mot fartsbøter og uhell i trafikken. Det tror jeg ikke har vært gjort. Og jeg tror også resultatene ville gjort disse nye ideene om å trygge trafikken ved å fjerne enkelte individer til skamme.

Skal de ta én gruppe må de også se på andre grupper som kan miste konsentrasjon eller whatever.

Menn med prostata, tissetrengt hvert 5 minutt, og vi VET hva vi tenker mest på når blæren tikker. Diabetikere, ustabilt blodsukker. Hjertepasienter. Høyt blodtrykk-pasienter. Migrenepasienter på medisin. Revmatikere på smertestillende. Hudlidelser som svir og klør i varme biler – kunne ramset opp et utall.

Disse glupingene som nå skal trygge veiene skyter i blinde – skal de ta misbrukere, bør de nå misbrukere. Ikke hanke inn ærlige sjeler som via lege og resept følger foreskrevne anvisninger og ber fire fadervår om de en sjelden gang må ta en pille ekstra for å få sove eller bearbeide et traume.

Det er viktig nå å gripe fatt i dette før vanviddet blir et faktum; kreve dokumentasjon og tall på at det faktisk er denne gruppen som er farlig. Håper Mental Helse kommer på banen her. Og at Rådet for psykisk helse, som skal være brukernes talerør, klarer å ta vekk fokus fra røret de har i statskassen og være der for nettopp brukere nå uten å frykte sinte blikk fra de bevilgende politikervennene sine.

For her snakker vi livskvalitet, frihet og selvhjelp for nesten 100 000 mennesker. Uten bil blir mange fanger og isolert.

Eva Rognvik

Artikkelategori: