En stor utfordring
Det finnes omlag 100 000 eldre mennesker med depresjon i Norge.
Dessverre får de ikke kvalitativ behandling for lidelsen – da den kan være vanskelig å kartlegge, og da det også kan synes som om helsevesenet tar lettere på plager hos eldre enn hos yngre mennesker.

Depresjon hos eldre
Tapsopplevelser
Eldre mennesker opplever ofte store endringer i sin livssituasjon. Fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist. Fra å være fysisk frisk til å få svekket helse og de begrensninger dette innebærer av hjelpeløshet og avhengighet av andre. Ektefelle, søsken og venner faller bort, og en opplever savn og ensomhet.

Eldre har ikke for vane å klage
Ofte kan tapene og endringene være så dramatiske at det fører til angst og depresjon. Men da eldre mennesker ofte ikke liker å klage eller være til belastning, tar de gjerne plagene ut på en annen måte. Eldre har heller ikke for vane å tenke at symptomer kan være psykisk. Inntil for få år siden var jo også psykiske lidelser et ”ikke tema”.

Aldringsprosessen
De eldre blir mer oppmerksom på kroppslige symptomer, kjenner på smerter – og i verste fall mister de livsgnisten og resignerer.
I tillegg vil hjernens aldringsprosess, med tap av signalstoffer som serotonin og noradrenalin, resultere i at eldre har en spesiell sårbarhet for å utvikle depresjon.

Depresjon hos eldre er underbehandlet
Det har ikke vært så enkelt å behandle deprimerte eldre – men er det blitt lagt særlig vekt på?
Dessverre så synes det ikke slik – og det er trist – særlig når man antar at det finnes omkring 100 000 eldre med depresjon i Norge. Hadde en ung kvinne eller mann fortalt sin lege om de samme symptomene – og disse ikke var relatert til noen sykdom – så ville det uvilkårlig vært tenkt på at dette kunne være psykisk betinget. Pasienten hadde da fått tilbud om nødvendig utredning og behandling – og selvfølgelig blitt fulgt opp på dette. Det er imidlertid ikke så veldig vanlig at eldre får samme tilbud om behandling – blir henvist til psykolog og får tilgang til terapi over tid.

Er ikke eldre mennesker verd behandling ?
Vil ikke helsevesenet bruke midler på å gi gamle mennesker behandling og økt livskvalitet?
En årsak kan nok være at mange eldre som har en behandlingstrengende depresjon ikke alltid fyller de diagnostiske kriteriene til en depresjonssykdom slik de er definert i vanlige skjema. (Eks. ICD-10)
Også av denne grunn burde legene mange ganger tatt noen ekstra samtaler med de eldre pasientene for å finne ut om det likevel skulle være en depresjon. Gjerne prøvd å kartlegge om det hadde skjedd noe spesielt i pasientens liv den siste tiden som skulle tilsi at symptomene kunne være relatert til psyken.

Symptomene kan være maskert
Som nevnt kan depresjon hos eldre ha et annet forløp eller en endret uttrykksform i forhold til depresjon hos yngre mennesker. Symptomene kan være maskert ved at den eldre fastholder at det foreligger en somatisk sykdom. I slike tilfeller er det viktig at legen, når han ikke finner tegn til somatisk sykdom, tenker på at det kan foreligge depresjon.

Angst er et vanlig symptom ved depresjon
Andre ganger kan det mest framtredende være betydelige angstsymptomer – og personen det gjelder kan være klamrende og klagende.
Agitasjon med rastløshet, uro, angst og engstelse kan også være tegn på depresjon.

Initiativløs
En annen type depresjon kjennetegnes ved at pasienten er preget av initiativløshet, psykomotorisk treghet. Passivitet og manglende egenomsorg vil da prege tilstanden.

Depresjon kan ligne demens
Hos eldre og gamle kan depresjonen ha et forløp som ligner demens med redusert oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og sviktende nærhukommelse. Pasienten er desorientert, passiv og hjelpeløs. Dette kalles ofte for ”falsk demens”.

Dårlig prognose
Ubehandlet depresjon hos eldre og gamle har en dårlig prognose. Risikoen for tilbakefall er stor – og tilstanden kan ofte utvikle seg til å bli kronisk.
Det er også et alvorlig faktum at risikoen for å dø er betydelig høyere hos deprimerte enn ikke deprimerte eldre – også når man korriger for samtidig somatisk sykdom.
Dersom den deprimerte eldre personen ikke blir behandlet tilfredsstillende, vil en tredjedel gå alderdommen i møte med en betydelig nedsatt funksjonsevne og dårlig livskvalitet.

Risiko for selvmord
Selvmord er en konstant trussel ved alvorlig depresjon. De fleste eldre som tar sitt liv har en depresjon – og selvmordsraten er høyest hos eldre. Ved siden av depresjon er ensomhet, isolasjon og kronisk somatisk sykdom faresignaler man skal være oppmerksom på.
Man skal alltid spørre den deprimerte pasienten om han eller hun har selvmords-tanker eller har ønske om å dø.

Samtalebehandling
Samtalebehandling og spesielt kognitiv psykoterapi har vist seg meget effektiv ved depresjon hos eldre.

Behandling med legemidler
Ved legemiddelbehandling må man ikke bare ta hensyn til legemiddelets positive effekt, men også legge nøye merke til bivirkninger som kan oppstå under behandlingen.
Både alderen og den totale sykelighet må vurderes før det blir valgt et legemiddel med innvirkning på sentralnervesystemet.
Det har derfor inntil de siste årene vært vanskelig å finne god antidepressiv behandling i form av medikamenter til gamle mennesker.
De gamle antidepressivaene, såkalte TCA, kan ha så sterk effekt på sentralnerve-systemet at pasienten blir glemsk, desorientert og i verste fall forvirret og urolig.

Nyere antidepressiva anbefales
De nyere antidepressiva – SSRI (eller ”Lykkepiller”) – viser seg imidlertid å være veldig bra og effektive. Det er blant annet gjort en studie på SSRI-produktet Cipramil® som konkluderer med at dette har en svært positiv effekt på depresjon og i tillegg emosjonelle funksjoner som angst, panikkangst, rastløshet og forvirring også hos eldre pasienter. I tillegg er det sikkert og velprøvd til behandling av eldre mennesker.
Denne type antidepressiva har også mye mindre bivirkninger enn de gamle.

Eldre blir oversett
Generelt blir det tatt for lett på eldre mennesker som kommer til legen med forskjellige diffuse symptomer og smertetilstander. Når legen ikke finner noe konkret, så kan henvendelsene lett oppfattes som syting. Men når samme person kommer tilbake gang på gang og er redd for sykdom og symptomer, så bør det medføre at man tenker på eventuelle psykiske plager. Det er absolutt ikke OK å sende pasienten hjem med beskjed om at alt er i orden, og at de bare må slappe av for dette vil ordne seg.

Håp
Når alle undersøkelser konkluderer med at eldre deprimerte mennesker kan få det kvalitativt mye bedre om de blir behandlet for depresjon, får man håpe dette snart blir tatt på alvor.
At det blir satt av timer til samtaler, at det ble gitt tilbud om kognitiv terapi, medikamenter og henvisninger til psykiater.
Og at det blir slutt på oppfatningen om at eldre mennesker er generelt opptatt av å beklage seg.

”Der det er depresjon er det håp”

Kilder:
Depresjonshåndboka
Bladet” Bare Angst”.

Eva Rognvik
Informasjonssenteret Hieronimus