Overskriften "Lykkepiller kan gi dårlig sexliv" slår mot oss på forsiden av Dagbladet 23. november. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren, klippet fra dagbladet 3.12.01

Avisen omtaler en hovedoppgave i psykologi som har sett på sammenhengen mellom seksuelle problemer og bruk av antidepressive medikamenter. Det er prisverdig at man griper fatt i dette tabubelagte temaet. Imidlertid er artikkelen svært uheldig vinklet, etter mitt syn.

Depresjoner er et alvorlig og omfattende helseproblem. En moderat eller dyp depresjon er en livstruende sykdom, på grunn av selvmordsfaren. Selv de såkalt milde depresjonene er svært plagsomme tilstander som gir betydelig redusert livskvalitet. Det er almen enighet om at depresjoner må behandles. Som regel foregår dette ved samtaleterapi, medikamenter eller en kombinasjon av disse.

Ofte inngår seksuelle dysfunksjoner i det depressive sykdomsbildet, altså uavhengig av medikamentbruk. Dette kommer dessverre ikke frem i Dagbladets artikkel. Jeg frykter at mange deprimerte pasienter, etter å ha lest artikkelen, vil mene at deres seksuelle vansker kun forårsakes av tablettene de bruker, og dermed slutter å ta medisinen.

At de såkalte "lykkepillene" (forøvrig et uheldig og misvisende navn) har en del bivirkninger, er en kjent sak for oss som arbeider med dette til daglig. Før jeg forskriver slike piller, informerer jeg pasienten grundig om mulige bivirkninger, og forsikrer meg om at vi er enige om behandlingsopplegget.

Omfanget av depresjoner og angstplager er alt for stort til at alle kan få samtaleterapi hos psykolog eller lege i psykiatrien. Som leger i almenpraksis må vi dermed daglig forskrive medikamenter (dette gir jeg nesten alltid i kombinasjon med hyppige støttesamtaler). Det er min personlige erfaring at denne typen behandling er meget effektiv, gir økt livskvalitet og hindrer selvmord. Effektiv depresjonsbehandling gir faktisk i mange tilfeller bedre sexliv, dersom dette har lidd som følge av depresjonen. Seksuell dysfunksjon under behandling med medikamenter kan ganske riktig være en medikamentbivirkning – men det kan også hende at pasienten fortsatt er deprimert, og kanskje rett og slett trenger høyere dose av medikamentet.

Dersom bivirkningene av en type medikament blir plagsomme og/eller ikke går over etter noen uker, finnes det flere løsninger på dette. En mulighet vil være å bytte medikament – det finnes nå flere antidepressiva som så å si ikke har seksuelle bivirkninger.

Jeg håper at pasienter som sliter med disse problemene, tar det opp med legen sin, slik at man i fellesskap kan komme frem til en løsning. Jeg håper også at mine kolleger (og jeg) blir enda mer oppmerksom på dette viktige temaet, og i større grad tar det opp i konsultasjonen.

Pasientene vil være tjent med en åpen, balansert debatt om effektiv depresjonsbehandling. Det verste som kan skje er hvis artikkelen fører til at pasienter unnlater å ta medisin som for mange er livsviktig.

Tor Thomas Vatsgar, lege, Oslo