Mange symptomer omhandles.

Symptomer
Sykdomsprofil

De som rammes føler at det ikke er noen vei ut av den onde sirkelen av angst og bekymring.

Generalisert angstlidelse (heretter kalt GA – det internasjonale begrepet er “Generalised anxiety disorder” (GAD)) er en kronisk tilstand som kjennetegnes av ekstrem angst og bekymring. I motsetning til spesifikk fobi, sosial fobi og agorafobi som knyttes til spesifikke situasjoner, er GA uavhengig av situasjon. GA er derfor en tilstand av kontinuerlig anspenthet og forventning om at noe ubehagelig skal skje, og karakteriseres av sterk angst og urealistisk bekymring.

Resultatet er at de som rammes føler at det ikke er noen vei ut av den onde sirkelen av angst og bekymring, og de blir ofte oppgitte over livet og angsttilstanden de befinner seg i.

GA er en relativt ny lidelse i de internasjonale klassifikasjonssystemene sammenlignet med andre angstlidelser, og det er gjort færre studier på hvilken belastning lidelsen er på den enkelte og samfunnet.
Epidemiologi

I allmennpraksis er GA den nest vanligste psykiske lidelsen …

Prevalensdata fra kiniske og epidemiologiske studier varierer blant annet fordi det brukes forskjellige diagnostiske klassifiseringssystemer, (for eksempel ”the fourth Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV)” i USA, og ”the tenth International Classification of Diseases (ICD-10)” i Europe. Dette vanskeliggjør direkte sammenligning av funn fra forskjellige studier.

Uansett er det ingen tvil om at GA er en hyppig forekommende lidelse. Livstidspre-valens i befolkningen er omtrent 5% iflg ”the National Comorbidity Survey” (DSM kriteria, Wittchen et al, 1994). Estimater fra studier med ICD-10 kriterier er marginalt høyere.

I allmennpraksis er GA den nest vanligste mentale lidelsen; en World Health Organization (WHO) studie i fem Europeiske land viste at 8,5% av voksne tilfredsstiller diagnostiske kriterier for GA. 22% av de som var plaget angstproblemer hadde GA (Weiller et al, 1998).

GA affiserer kvinner mer enn menn. Prevalensratene er lavere hos ungdom, og markant høyere
i eldre aldersgrupper. GA er faktisk den vanligste angstlidelsen hos eldre.
Etiologi

…biologiske faktorer, familebakgrunn og livserfaring er viktige faktorer…

Den egentlige underliggende årsak til GA er ikke kjent, men forskning tyder på at biologiske faktorer, familiebakgrunn og livserfaring er viktige faktorer. Verken sosial status, inntekt, utdannelse eller antall barn er funnet å ha noen sammenheng med GA.

Økt stress ser ofte ut til å trigge starten på GA. I månedene eller årene rett før debut av lidelsen, kan mange GA ”ofre” fortelle om en økning i stressende hendelser, slik som dødsfall i familien, sykdom, arbeidsledighet eller skilsmisse. ”Stress” av positive hendelser som bryllup, et nytt barn eller ny jobb kan også utløse GA.

Selv om stress spiller en viktig rolle for utviklingen av GA, tror man ikke at dette er årsaken, men stress er en katalysator. Genetiske faktorer kan ikke utelukkes å ha en kausal rolle i utviklingen av GA. I tillegg vil personer som vokser opp med angstpregede rollemodeller ha lært seg å se på verden som ukontrollerbar og farlig. Disse vil være mer utsatt for å utvikle GA.

Det er evidens for at noradrenerge, serotonerge og GABAerge systemer er av betydning for utvikling av GA. I motsetning til andre angstlidelser, er denne tilstanden kjennetegnet av redusert evne til å takle stress.
Symptomer og gjenkjennelse

GA er karakterisert av vedvarende, generalisert og overdreven angstfølefse…

Som er resultat, kan forventningsangsten bli ganske sterk.

Angststymptomene som oppleves av mange somplages av DA varierer, men kan være blant de følgende:
Nervøsitet og rastløshet
Muskulær tensjon
Skjelving
Bir fortere trett/utslitt
Søvnvansker
Irritabelt humør
Svetting
Følelse av å være lett i hodete eller svimmelhet
Konsentrasjonsvansker
Overreagernede (”på tuppa”)
Hjerteklapp
KOrtpustethet
Hyppig vannlatning
Nedsatt setemingsleie

GA kjennetegnes av vedvarende generalisert og overdreven følelse av angst som ikke er knyttet til spesielle omstendigheter. men er forårsaket av en generell tendens til overdreven bekymring. Personen føler seg bekymret og engstelig mesteparten av tiden.

Normale livshendelser (stress) forverrer GA. Typiske bekymringer kan være slikt som relasjoner, arbeid, helse, familie og/eller økonomi. For eksempel kan personer som vanligvis er velfungerende på jobb og trives med jobben, plutselig føle mistilpasning og utmattethet.
Belastning

…funksjonssvikt ved GA er av samme størrelsesorden som ved alvorlig depresjon…

GA er hemmede i forhold til jobbproduktivitet og sosial relasjoner. Data fra to Europeiske studier og to amerikanske studier har vist hvilen belastning GA er for det enkelte individ (Weiller et al, 1998):
· Mer enn hver fjerde GA-pasient i allmennpraksis hadde moderate eller alvorlige sosiale hemninger
· Gjennomsnittlig jobbfravær pr måned er 4,6 dager

Kostnaden ved GA er også stor. Forekomst i allmennpraksis er høyere enn i den generelle befolkning, noe som tyder på at belaster helsetjenestene mer enn andre.

Funksjonssvikt knyttet til GA er på samme nivå som ved alvorlig depresjon (Kessler et al, 1999).

Som med andre angstlidelser vil samsykdom (komorbiditet – samtidig depresjon eller annen angstlidelse) ytterligere øke belastningen av lidelsen.
Diagnostiske kriterier

I følge DSM IV karakterisert av:
· Overdreven angst og bekymring (apprehensive expectations) for en rekke hendelser eller aktiviteter (som skole eller jobb) performance de fleste dagene i en periode på misnt 6 måneder
· Problemer med å kontrollere bekymringen
· Angsten og bekymringen er knyttet til minst tre av følgende seks symptomer og at noen av symptomene er tilstede et flertall av dagene de foregående 6 måneder):
· rastløshet eller ”på tuppa”
· blir letter utslitt
· konsentrasjonsvansker eller at ”tom i hodet”
· irritabilitet
· muskelspenning
· søvnvansker
Angst, bekymring eller fysiske symptomer forårsaker klinisk relevant funksjonssvikt i sosiale sammenhenger, jobb/skole eller andre viktige funksjonsområder.
Differensialdiagnoser

Diagnosen er komplisert fordi de fysiske symptomene ved lidelsen ligner mange andre sykdommer.

Personer som lider av GA sliter også ofte av andre psykiske plager samtidige, og disse plagene kan også ha lignende symptombilde. Dette gjelder depresjon, panikklidelse, stoffmisbruk. Også indremedisinske sykdommer som hypothyreose kan ligne GA.

Rutineundersøkelse er nødvendig for å utelukke at det ikke er en somatisk lidelse som forårsaker angstsymptomene. Laboratorietester, anamnese og strukturert psykiatrisk intervju kan sikre riktig diagnostikk.
Start og forløp

…GA begynner sjelden før 25-årsalder…

I motsetning tilde fleste angstlidelser, starter GA sjelden før 25-årsalderen. Insidensen øker særlig for kvinner over 35 år. For menn ser man en tilsvarende økning omtrent 10 år senere, Ga er en lidelse som utvikler seg gradvis og er vedvarende, men med svingninger i alvorlighet over tid. (Rickels & Schweizer, 1990; Brown et al, 1994).

Noen personer med GA har stemningssvingninger fra time til time, mens andre har ”gode” og ”dårlige” dager. Noen er bedre om morgenen, mena andre klarer seg bedre om kvelden. Det utvikler seg fort en sirkel av angst og bekymring.

Bare en tredjedel av de som rammes vil oppleve spontan bedring.
Samsykdom

…GA opptrer i sin ”rene form” hos så få som 10% av pasientene...

GA opptrer ofte sammen med panikklidelse, posttraumatisk stresslidelse, personlighetsforstyrrelser, ADD og hodetraumer. GA er også vanlig ved vedvarende hodepine, irritabel tarmsykdom, utbrenthet og kroniske somatiske sykdommer.

Store epidemiologiske studier indikerer at GA i ”ren form” bare finnes hos så få som 10%.

Tilstedeværelsen av andre samtidige lidelser som depresjon reduserer sannsynligheten for å bli diagnostisert og behanlet for GA, men øker sannsynligheten for funksjonssvikt.
Måle forbedring

Det finnes ingen måleskalaer spesialt utviklet for å måle bedring i GA. Imidlertid brukes de følgende anerkjente måleskalaene ofte:
· Hopkins Symptoms Checklist
· Hamilton Rating Scale for Anxiety (HAM-A)
· State Trait Anxiety Inventory (STAIX-2)
· Covi Anxiety Rating Scale
· Clinical Global Impression (CGI) Severity

Montgomery-Asberg Depression Rating Scale (MADRS) og Hamilton Rating Scale for Depresjon (HAM-D) er også mye brukt for å evaluere endring i samtidige depresjonssymptomer
Behandlingsalternativer

Det finnes flere behandlingsmuligheter for GA. Svært mange behandles med medikamenter, for eksempel antidepressiva, bensodiazepiner, eller azapironer (buspiron). Det ideelle middel for behandling av GA ville:
· være vist effektivt på GA-symptomene, funksjonssvikten, livskvaliteten og samtidig forekommende lidelse.
· ha vedvarende effekt (forhindre tilbakefall) .
· ikke ha noe potensiale for misbruk/avhengighet virke raskt.

Antidepressive midler er effektive i behandling av GA, og er vanligvis å foretrekke fremfor bensodiazepiner og buspirone (Rocca et al, 1997). Siden GA sjelden forekommer i ”ren”, ”ukomplisert” form, blir oftest antidepressiva som er effektive mot lidelsene som vanligvis opptrer parallelt (slik som de selektive serotonin reopptakshemmerne; SSRIer) valgt i økende grad for behandling av GA.

Psykoterapeutiske alternativer til farmakoterapi finnes og er mye brukt. Kognitiv adferdsterapi eller støttende terapi for å mestre angsten, samt forskjellige typer avslapningstrening benyttes ved GA, men dokumentasjon på at disse tilnærmingsmåtene virker er mangelfull og selvmotsigende.

Referanser

Brown TA, Barlow DH, Liebowitz MR. The empirical basis of generalized anxiety disorder. Am J Psychiatry 1994; 151: 1272-1280.

Cater et al, in press.

Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth edition, American Psychiatric Association, Washington DC, 1994.

ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders. World Health Organization, Geneva, 1992.
Kessler RC, DuPont RL, Berglund P, Wittchen H-U. Impairment in pure and comorbid generalized anxiety disorder and major depression at 12 months in two national surveys. Am J Psychiatry 1999; 156: 1915-1923.

Ric kels K, Schweizer E. The clinical course and long-term management of generalized anxiety disorder. J Clin Psychopharmacol 1990; 10 (Suppl 3): 101S-110S.

Rocca P, Fonzo V, Scotta M, et al. Paroxetine efficacy in the treatment of generalized anxiety disorder. Acta Psychiatr Scand 1997; 95: 444-450

Weiller E, Bisserbe J-C, Maier W, Lecrubier Y. Prevalence and recognition of anxiety syndromes in five European primary care settings. Br J Psychiatry 1998; 173 (Suppl 34): 18-23.

Wittchen H-U, Zhao S, Kessler RC, Eaton WW. DSM-III-R generalized anxiety disorder in the National Comorbidity Survey. Arch Gen Psychiatry 1994; 51: 355-364.