Sissel Gran & Nora Skaug
HEKTA på et håp om kjærlighet.
Aschehoug
Nora treffer Frank på en fest. Frank blir betatt, Nora blir smigret. De innleder et forhold. Men Frank er vanskelig å bli klok på. Noen ganger er han varm og nær, andre ganger virker han uinteressert. I løpet av kort tid befinner Nora seg på en emosjonell berg-og-dal-bane, på jakt etter Franks hengivenhet.
Dette er en utrolig bra, viktig og forklarende bok som jeg synes alle damer, og selvsagt alle menn burde lese. Det handler om å bli hektet opp i et annet menneske. Sitte og vente på telefoner om ikke ringer, lure på hva han egentlig mente med det han sa. Tolke små beskjeder skrevet på lapper og lure på om det står noe mellom linjene som kan tilsi at han bryr seg. Noe man kan gripe fatt i og ha til trøst når han virker fjern og distansert.
Jeg har kjent kvinner som jeg har lurt på om har vært riktig navla - om de har vært blottet for selvrespekt. De har hengt etter menn som åpenlyst har avvist dem. Menn som har behandlet dem som skitt. Menn som har vært på utesteder, surret rundt som en brunstig bie etter en landingplass for natten og når de ikke har funnet noen som har imøtekommet dette ønsket, kommer de til denne jenten - hun som vil ha ham, som ventet og så spillet og som allikevel - til tross for at hun var sistevalget - tok imot ham med åpne armer.
Dumme, dumme, dumme dame tenkte jeg. Blottet for selvrespekt - tupp ham i ræva og vis verdighet, ikke anstreng deg for å bli bra nok for ham - ikke kryp mer. Vi har vel sannsynligvis en gang i livet vært borti dette, enten selv ved å være venteren og håperen, eller som venninne der vi har gremmet oss over det vi har sett og lurt på om vi skulle si at han «driter i deg», eller pakke det inn og si at han nok ikke er i kjærlighetsmodus for tiden.
Dene boken forklarer hvorfor dette skjer, hva som foregår i hodet på et menneske som får hekt på en annen person. Boka beskriver mekanismene, signalene som kortslutter, ønsket om å bli elsket og mekanismene den motsatte parten sender ut som gjør at noen hekter seg på. Etter å ha lest boken skjønte jeg at de jentene jeg hadde sett miste hodet ikke var spesielt verken dumme eller selvutslettende. De var bare - på grunn av sin historie - mottakelig for slike signaler som andre hadde tatt med en gang for så å gå videre.
