Psykiske vansker utgjør et enormt samfunnsproblem. Den største økningen
i folketrygdens utgifter er knyttet til slike problemer

Det handler
ofte om belastninger i forbindelse med arbeidskonflikter, tap,
samlivsbrudd, vold, overgrep eller kroniske sykdommer hos pårørende.
Resultatet kan være depresjon, angst, stress, utbrenthet og
rusproblemer, eller belastningslidelser i form av smertelidelser og
ryggproblemer. I dag er behandlingstilbudet dessverre svært mangelfullt.
For hver tiende person som sliter med angst eller depresjon, vil kanskje
bare en eller to få et tilbud i spesialisthelsetjenesten.

De kommunale helsetjenestene er ikke rustet til å møte disse problemene.
Det er beklagelig, for tidlig hjelp kan være avgjørende. På et tidlig
tidspunkt i sykdomsutviklingen kan en forebygge mer alvorlige og
permanente lidelser, og en kan forhindre langvarig sykemelding og
uførhet. Derfor bør primærhelsetjenesten ha gode tilbud for mennesker
med psykiske vansker, på linje med tilbudet for legemlige lidelser.

Norsk Psykologforening holdt nylig sin årlige konferanse for
Konferansen understreket at opptrappingsplanen for psykisk
helsevern forutsetter at kommunebaserte psykologtjenester skal økes
kraftig. Dette innebærer flere midler til psykologisk utredning og
behandling av allmenne problemer som fører til sykelighet i
befolkningen. Kommunenes muligheter for å bygge opp denne kompetansen
hos sitt helsepersonell må styrkes.

Vi vet at forebygging av psykiske plager hos barn og unge reduserer
behovet for spesialisthelsetjenester. Vi vet også at livskvaliteten for
mennesker med de mest alvorlige psykiske lidelsene kan styrkes ved lett
tilgjengelige psykologtjenester i kommunene. Stortinget må gjøre vedtak
i statsbudsjettet som sikrer at opptrappingsplanen får midler som gjør
dette mulig.