TRONDHEIM (VG) Festen er over for norske sykehus. Etter ti fete år, må de fem regionale helseforetakene kutte tilsvarende 6.280 årsverk.
Etter et rekord-tiår der pengebruken er doblet og antall legeårsverk har økt med 50 prosent kvesses kuttøksen.
- Vi møter utsagnet om at helsevesenet aldri har hatt så lite penger som nå. Dette er ikke korrekt. Vi har aldri hatt så mye penger, men institusjonene har aldri vært nødt til å forholde seg til en så stram styring før.
Veksten i produksjonen og behovet fra brukerne har vært betydelig høyere enn forutsatt. Derfor føles situasjonen i dag som tøffere enn noen gang, sier administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest til VG.
Nå intensiverer den nye helseadministrasjonen i Norge ryddejobben etter fylkeskommunene.
1. januar overtok fem regionale helseforetak ansvaret for spesialhelsetjenesten. Samtlige ble lettet for en enorm gjeldsbyrde som staten slettet. Men arven fra fylkeskommunene gir et driftsunderskudd på 3,1 milliarder kroner på åtte måneder.
For å få driften i balanse må helseforetakene kutte drøye 3,76 milliarder kroner. Dette tilsvarer ca. 6280 årsverk.
Kuttene skjer innenfor offentlig eide sykehus, institusjonene i psykiatrien, ambulansetjenesten, nødmeldingstjenesten, sykehusapotek og laboratorier.
- Lønnskostnader utgjør 70 prosent av driftsutgiftene våre. Derfor er det her vi kan ta ut effektiviseringsgevinster, blant annet gjennom fusjoner, sier informasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge.
De har ikke tallfestet hvor mange årsverk som må bort. Men Helse Midt-Norge må spare 500 millioner kroner for å komme i balanse. Med en gjennomsnittlig kostnad på 600.000 kroner per årsverk, gir det et kutt som tilsvarer over 868 årsverk.
Mens de andre helseforetakene har fått frist til 2004 på å komme i balanse, akter styret ved Helse Øst spare mellom 1-1,2 milliarder kroner allerede i løpet av neste år. Oppsigelser er ikke til å unngå.
- Vår jobb er å levere et best mulig tilbud innenfor de ressursene vi disponerer på en måte som sikre tilbudet til pasientene, sier styreleder Siri Hatlen i Helse Øst.
Helse Sør vil opprettholde årets aktivitetsnivået i 2003, men er likevel usikre på om dette lar seg gjennomføre.
Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest understreker at årets lønns- og pensjonsoppgjør ble vel tøft for budsjettet.
- Det kom med en sånn karakter og størrelse som ingen hadde forventet. Når det kom i vårt første driftsår, voldet det noen og enhver hodebry, sier han.
FAKTA
Fra årsskiftet ble sykehus og andre enheter i spesialisthelsetjenesten inndelt i 47 helseforetak som er inndelt i fem regioner. De fem regionale helseforetakene utfører oppgavene som før ble gjort av de fylkeskommunale administrasjonene.
Helseforetak er et rettssubjekt med egen handlingsevne, rettslig og økonomisk. Det har arbeidsgiveransvar for sine ansatte.
Nå må alle enhetene i spesialisthelsetjenesten nødt til å føre regnskap i tråd med regnskapsloven. Det skal fastsettes en åpningsbalanse. Det vil si at man beregnet verdiene av eiendeler fratrukket gjeld. Arbeidet gjelder 250 enheter i sykehus og andre deler av spesialisthelsetjenesten med gigantiske 50 milliarder kr i årlige driftsbudsjett.