Pasienter og leger har problemer med å skille panikkangst og anginasmerter. Av pasienter med brystsmerter som ble utredet ved hjertemedisinsk poliklinikk var det flere enn dobbelt så mange som hadde panikkangst enn de som hadde angina pectoris. Nå vil
psykiater lære allmennpraktikerne hvordan de kan skille angst fra angina.

PSYKIATRI Av 200 pasienter med brystsmerter som ble henvist til hjeretmedisinsk poliklinikk ved Ullevål hadde 38 prosent den psykiatriske lidelsen panikkangst. Kun 16 prosent av pasientene hadde angina pectoris.
- Det var overraskende at såpass mange hadde panikkangst i forhold til hvor mange som hadde koronarsykdom, sa psykiatater som stod bak undersøkelsen, dr. med. Toril Dammen i forrige nummer av Dagens Medisin. Nå vil hun lære opp allmennpraktikerne til å skille mellom angst og angina:
- Allmennpraktikerne bør undersøke pasientene med hensyn på panikklidelse og psykososiale faktorer. En stor andel av disse pasientene har en behandlingstrengende lidelse. Det er derfor viktig at allmennpraktikeren sier til pasienten før utredning at her er det flere muligheter som kan forklare brystsmertene, sier Dammen og har følgende råd til allmennpraktikeren:

- En stor andel av panikkpasienter med svimmelhet, brystsmerter eller pustebesvær vil ofte fokusere på sine kroppslige symptomer heller enn angsten og panikken. Hos disse pasientene kan det være vanskelig å diagnostisere panikkangst. Det er derfor viktig ikke bare å spørre om pasienten har hatt plutselige, uventede anfall med angst, men også ta rede på om det foreligger plutselige, uventede anfall med en rekke fysiske symptomer.

-Noen pasienter har innledningsvis hatt angst eller panikk knyttet til anfallene, men etter hvert blir det heller de kroppslige symptomene som dominerer bildet. Det er viktig at disse pasientene informeres om at de har en kjent angstlidelse det finnes effektiv behandling for, mener Dammen.
Studien viste at pasientenes panikkangst i stor grad ikke ble identifisert eller riktig behandlet før henvisning. Kun tre prosent av pasientene med panikkangst hadde i utgangspunktet fått informasjon som sin lidelse. En stor andel av pasientene trengte behandling.

-Panikkangst finnes det i dag effektiv behandling for. Best dokumentert er bruk av kognitiv adferdsterapi, det vil si at pasienten får bearbeidet katastrofetanker knyttet til kroppslige symptomer, at pasienten utsetter seg for situasjoner de vanligvis unngår på grunn av angsten, samt medikamenter, som regel et SSRI-preparat. Ubehandlet har disse pasientene økt risiko for å utvikle unngåelsesadferd, depresjoner, alkohol- og medikamentmisbruk. De har ofte et stort forbruk av helsetjenester fortefler Dammen.

Professor i kardiologi ved Ullevål sykehus, Harald Arnesen, er enig med Dammen:
- Disse pasientene trenger behandling ellers blir de lett gjengangere i helsevesenet. De fleste legene vet ikke at mange pasienter med brystsmerter har en psykisk lidelse og ikke en hjertelidelse, sier professor Arnesen til Dagens Medisin. Han mener Dammens studie viser hvor viktig en tverrfaglig forståelse av denne pasientgruppen er.