Her kan vi se et eksempel på svikten i psykiatrien i kommune-Norge. Fra papirutgaven av Våganavisa onsdag 21.08.2013, gjengitt med tillatelse:

”Må vår bror drepe noen før psykiatrien i Vågan gjør noe?”

Mannen er psykotisk, ruser seg og ramponerer huset der han bor. Familien fortviler og mener leger, psykiatritjeneste og politi ikke gjør jobben sin.

Edd Meby

Familien fra Vågan tar kontakt med Våganavisa i siste desperat forsøk på å sette søkelys på forholdene i psykiatrien.

– Psykiatrien i Vågan har verken kunnskap eller vilje. Tilbudet blir bare verre og verre. Politi, fastlege, psykiatri; det er ansvarsfraskrivelse i alle ledd, mener familien til den psykotiske mannen.

En vanlig gutt

Historien om ”Ola” er om en helt vanlig gutt fra et helt vanlig sted i Lofoten. ”Ola” klarte seg godt på skolen og hevdet seg på idrettsbanen. Han drev med flere idretter, opererte høyt på resultatlistene, og gode karakterer gjorde at han på begynnelsen av 1980-tallet dro sørover for å gå på skole. Det var på denne tiden problemene startet.

Han sluttet brått på skolen og oppførte seg merkelig. Familien i Lofoten reagerte på brevene han skrev og hentet ham hjem.

Diagnose

Den første tvangsinnleggelsen kom midt på 1980-tallet. ”Ola” fikk en alvorlig psykiatrisk diagnose, der vrangforestillinger er et sentralt symptom. Etter hvert ble det flere innleggelser og tung medisinering. For den nærmeste familien ble dette en stor påkjenning.

– Vi er veldig glade ham. Han er en snill og hyggelig kar, som det dessverre er lett å utnytte. Men så lenge han tar medisinene sine og får den oppfølgingen han skal ha, gjør han ikke skade verken på seg selv, andre mennesker eller andres eiendom, forteller familien.

Klient

På 2000-tallet har mannen vært klient i psykiatrien i Vågan.

– Først var han på Psykiatrisk Dagsenter. Det gikk bra en stund, men så opplevde han å bli detaljert utspurt om sin familie og det reagerte han negativt på. Han ble ikke møtt med respekt, og han ville derfor heller være på det kommunale rustilbudet Veikrysset.

– Derfra har oppfølgingen vært svært mangelfull. Veikrysset har konkludert med at han verken trenger en individuell plan eller en ansvarsgruppe rundt seg, slik han har krav på. Begrunnelsen vi får er han har et godt nettverk i familien.

De siste to og et halvt årene har problemene forverret seg dramatisk. Mannen vært psykotisk. Han har opptrådt truende overfor naboer og andre, ødelagt utstyr der han bor, han har begynt å ruse seg, han stjeler og hallusinerer.

– Han sier han hører stemmer, forteller familien, som fortvilet har forsøkt å få hjelp.

– Men politiet gjør ingenting, legene gjør ingenting – og psykiatritjenesten i Vågan er på ferie når vi ringer. Det er rett og slett umulig å få kontakt der. Vår bror har aldri vært så syk som han er nå, og vi møter en vegg av ansvarsfraskrivelse.

De har til og med latt vår bror ha førerkort de siste to årene, til fare for seg selv og andre. Veikrysset har brukt denne psykotiske pasienten til å kjøre andre klienter til rusklinikker rundt om i Nord-Norge, mot kjøregodtgjørelse, hevder familien - som kommer til å anmelde forholdet.

Anmeldt

I sommer 2013 ble mannen til slutt anmeldt for hærverk av naboer der han bor. Familien forteller at politiet flere ganger tidligere har nektet å ta imot anmeldelse fra naboene fordi politiet mener mannen er for syk. Familien maste på fastlegen for å få en tvangsinnleggelse, men ingenting skjedde. Det tok nesten en uke før vedtaket fra legen kom, slik at politiet kunne aksjonere. Og da var "Ola" stukket av.

– Deretter gikk det ytterligere tre dager før han var tilbake i Lofoten, og da ba politiet oss om å hente ham! Det er så frekt at man nesten mister pusten.

Innlagt

Det endte likevel med at mannen ble hentet av politiet og sendt til Nordlandssykehusets avdeling for psykiatri i Bodø, der han har vært under behandling. Han mister kanskje leiligheten, og står etter familiens vurdering fullstendig uten et behandlingstilbud i hjemkommunen. Utsiktene er dårlige.

– Det er bra at han endelig ble innlagt, men det er tilbudet når han kommer hjem til Vågan som er det viktigste – og det er elendig. Tilbudet er lik null. Veikrysset har sluppet vår bror mer og mer ut av kontroll. Legene har ikke engang fulgt med på om han tar medisinen, de sørger ikke for at han møter til blodprøver, vi vet ikke om han tar riktig medisin eller riktig dose – og når vi spør, så blir vi møtt med taushetsplikten.

Vi i familien er god å referere til som nettverk for vår bror, men når vi vil ha informasjon får vi ikke vite noen ting. Hvor langt skal dette gå? Må vår bror drepe noen før psykiatrien i Vågan gjør noe?

”Veldig høy faglig kompetanse”

Kommunelege Jan Håkon Juul vil ikke kommentere den konkrete saken Våganavisa forteller i dag, men sier på generelt grunnlag dette:

– Vi har veldig høy faglig kompetanse og gode tjenester innenfor psykiatrien i Vågan. Vi skulle gjerne gitt tilbud til flere, men også vi må prioritere.

– Klienten har rett til en individuell plan og en ansvarsgruppe rundt seg?

– Ja, det er en rettighet. Samtidig er det slik at klienten kan nekte å ta imot dette tilbudet.

– Dersom en det skal iverksettes tiltak for en klient, hvem har ansvar for å ta initiativ til dette?

– Det er fastlegen. Men klienten kan nekte å ta imot tilbudet. Vi får en del bekymringsmeldinger i slike saker, og vi tar da kontakt med klienten. Ofte vil de ikke ha noe med oss å gjøre.

– Og listen for å bruke tvang ligger høyt?

– Ja, svært høyt.

– Hva er ditt råd til denne familien?

– Jeg skjønner godt at de er frustrerte, men det eneste som kan gjøres er å overtale klienten til å ta imot hjelp. De kan også klage til kommunen, og ta kontakt med meg.

”Det er ikke sånn det skal være”

– Vi må få i gang tilbud til psykisk syke før det skjer noe alvorlig. Det denne familien forteller om i Våganavisa; sånn skal det ikke være, sier gruppeleder i kommunestyret,

Frits Blix Hansen (H) i en kommentar.

– Er løsningen mer tvang?

– Ikke etter min oppfatning, nei. Vi har mindre tvang nå enn før, og det er jeg glad for.Blix Hansen er tidligere politimann og er skeptisk til at ”Ola” i artikkelen har fått kjøre bil til tross for sykdommen, og han peker på at politiet har plikt på seg til å ta seg av ordensproblemer og bråk.

– Oppfyller Vågan kommune sine forpliktelser med dagens psykiatritjeneste?

– Det tør jeg faktisk ikke si noe konkret om, men jeg er opptatt av at vi må ha god oppfølging av klientene.

– Hva er ditt råd til denne familien?

– Det er kommunelegen som har ansvaret. De bør be om et møte med ham.