Seroxat og "abstinens".

Av Eva Rognvik, Hieronimus.
20 september hadde Dagsavisen og en del andre aviser her i landet nye “sensasjonelle avsløringer” om “Lykkepiller”, SSRI…og i dette tilfeller Seroxat. Drapslyst og selvmordstanker ble presentert som reaksjoner brukere kunne få når de sluttet med medisinen.

Vi på denne siden ( Hieronimus) har fått kjeft av lesere for å være for mye på lag med disse medisinene…og ikke innrømme at det finnes bivirkninger eller at noen ikke tåler dem. For ordens skyld; Hieronimus har aldri sagt at SSRI ikke gir bivirkninger et heller at alle tåler dem. Vi vet at all medisin kan gi bivirkninger og også at all medisin - til og med Paracet - kan gi alvorlig ubehag om noen har allergiske tilstander som tilsier at de ikke burde tatt medisinen. Selv kaffe og te kan gi ubehag for enkelte. Dette er ikke bagatellisering men facts.
Det Hieronimus imidlertid sier er at media har drevet negativ klappjakt på SSRI siden preparatene kom på markedet. Det er blitt slått opp feite skrekk- historier og presentert ting som ikke har rot i virkeligheten. Dette har ført til at folk som bruker medisin til behandling av alvorlige angst - og depresjonstilstander er blitt engstelig og i verste fall sluttet å ta medisin. Da tilstander som angst og depresjon ubehandlet kan føre til selvmord er det alvorlig at media skremmet opp mennesker og fokuserer på skandaler i stedet på facts.
I ovennevnte sak viser Dagsavisen til et intervju med lege Olav Spigset, professor , overlege og farmakolog på avdeling for legemidler, Regionssykehuset i Trondheim. Spigset sier til Hieronimus i en kommentar til oppslaget i Dagsavisen at vinklingen avisen hadde gjort på uttalelsene hans, var unyansert. De blandet begrepene abstinens og seponeringsproblemer, og fremstilte det som om at selvmord og drapslyst var vansklieg problemer folk kunne få når de sluttet med medisinen. Han hadde heller ikke uttalt seg om Seroxat spesielt, men om SSRI generelt. Det Olav Spigset ønsket å informere om var viktigheten av at man alltid bør trappe ned doseringen gradvis før man avslutter behandling.
Store doser over lang tid bør man bruke lengre tid på å trappe ned enn korte doser over kortere tid.
PÅ spørsmål fra Hieronimus om det er “ vanlig” at folk ønsker å ta sitt liv eller få drapstanker som Dagsavisen refererte til sier Spigset at han aldri har hørt om at dette har forekommet i Norge. Og at man heller ikke vet om man kan tillegge medisinen eller personligheten til den som bruker medisinen at slikt skjer i noen ytterst få tilfeller.
Hvor langvarige sepponeringsproblemer er, kan være individuelt. Men for de fleste forsvinner det i løpet av noen uker.. Muskelbivirkninger derimot som kan komme når man skal trappe ned på andre medisiner samtidig, som f-eks.nevroleptika, kan vare opptil noen måneder etter avsluttet behandling. Og her vet man ikke om det er SSRI eller de andre medisinene som gir disse skjelvingene.
Spigset tilføyer at klassiske abstinens symptomer som behov for å øke dose for å få effekt, gate salg/kjøp etc forekommer ikke ved bruk av SSRI - da SSRI ikke er vanedannende.

Til deg som har lest oppslagene i avisen om Seroxat og abstinens.;
Er du engstelig eller har spørsmål, så snakk med legen din. Man skal aldri begynne å ta medisin eller slutte med en kur uten i samarbeide med lege.

 

Artikkelategori: