Spørsmål fra SV til Bent Høie om barn som blir plassert med voksne psykisk syke

Dokument nr. 15:472 (2015-2016)

Innlevert: 21.01.2016

Sendt: 22.01.2016

Besvart: 02.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Barn har ved akuttilfeller blitt plassert på psykiatrisk avdeling sammen med alvorlig syke voksne, eksempelvis sier fylkeslegen i Telemark at for noen har dette skjedd gjentatte ganger over tid. Statsråden sier til NRK at dette ikke er akseptabelt og at saken skal undersøkes.
Er disse undersøkelsene gjennomført, er problemet med dårlig tilbud utbredt, hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å hindre dette, og mener statsråden natt- og helsestenging av psykiatrisk hjelp for barn og unge er en riktig utvikling?
 

Svar

Bent Høie: Barn og unge i akutte kriser som trenger innleggelse skal få dette på barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon. Der er det tilrettelagt for barn og ungdom. De ansatte har særskilt kompetanse på diagnostisering, behandling, miljøterapeutiske tiltak, skoletilbud og rom for familie når det er behov for det.

Departementet har ved foreleggelse for de regionale helseforetakene fått opplyst at det ved de fleste sykehusene ikke er vanlig praksis å legge inn barn i voksenpsykiatriske avdelinger. Det skjer unntaksvis og svært sjelden for ungdom under 16 år. Enkelte sykehus skiller seg imidlertid ut. Det gjelder særlig Sykehuset Telemark HF og til dels Sykehuset i Vestfold HF. Flere helseforetak har tidligere hatt slik praksis av et visst omfang, men har nå funnet - eller arbeider med å finne andre og bedre løsninger.

Flere helseforetak opplyser at dersom barn i akuttilfeller blir plassert på voksenpsykiatrisk avdeling, så skjer det i tett samarbeid med BUP. Dette mener jeg er svært viktig. Det er BUP som har kompetanse på barn og unge. Normalt blir da ungdommen overført til BUP dagen etter akuttinnleggelsen. I enkelte tilfeller finner man løsninger i samarbeid med sykehusets barneavdeling eller ambulant behandling i hjemmet.Helse Nord RHF viser til at de har 24/7 akutt beredskap i ungdomspsykatriske avdelinger som dekker alle helseforetak, og at barn på voksenpsykiatrisk avdeling ikke er en tilfredsstillende løsning. I løpet av siste to år har det totalt skjedd 5 kortvarige innleggelser av ungdom på voksenpsykiatrisk avdeling – en 15-åring og de øvrige 17 år.

Helse Midt-Norge RHF opplyser at slike innleggelser ikke er praksis. I Helse Nord-Trøndelag er BUP ikke godkjent for tvang, så dersom det skulle skje at barn under 16 år legges inn på voksenpsykiatrisk avdeling vil personale fra BUP følge med og ta hånd om behandlingen.

Helse Vest RHF opplyser at slike innleggelser har skjedd i enkelte tilfeller i 2015, men ikke for barn under 16 år. For Helse Bergen HF vises det til at praksisen vil opphøre helt fra oktober 2016, mens for Helse Stavanger HF opplyses det at situasjonen er under utbedring.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at barn/ungdom ikke legges inn på voksenpsykiatrisk avdeling på Akershus universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Østfold HF, Lovisenberg Diakonale sykehus AS og Diakonhjemmet sykehus AS. For Sykehuset Innlandet HF opplyses det at slike innleggelser er sjeldne. Ved Sørlandet sykehus HF har det tidligere vært et større antall innleggelser av barn/ungdom på voksenpsykiatrisk avdeling. Antall liggedøgn for personer under 18 år er her imidlertid redusert fra 477 i 2012 til 20 i 2014. Det opplyses at det arbeides med at BUP skal kunne håndtere alle akutte situasjoner for barn og ungdom.

Sykehuset Telemark HF hadde i 2015 44 akutte innleggelser av barn og unge på voksenpsykiatrisk avdeling, hvorav 1 på 14 år og øvrige 16-17 år. Generelt ble disse skjermet fra andre pasienter og overført BUP dagen etter innleggelse. Den omtalte pasienten på 9 år gjelder en innleggelse for ca. 4 år siden. Pårørende kan innlegges sammen med barnet. For Sykehuset i Vestfold HF opplyses det at 8 ungdommer på 16-17 år ble akutt innlagt på voksenpsykiatrisk avdeling med overføring til BUP dagen etter.

Ut fra tilbakemeldingene fra de regionale helseforetakene konkluderer jeg med at det generelt er stor oppmerksomhet rettet mot barn og unges særlige behov i akutte situasjoner, men at praksisen kan vurderes enkelte steder. Jeg understreker at det å gi et faglig forsvarlig tilbud er et ansvar som tilligger behandlingsansvarlig personale i henhold til lov om helsepersonell, jf også de regionale helseforetakene sitt sørge for-ansvar mht organisering av tjenestene.

Jeg vil likevel på en egnet måte ta opp spørsmålet med Helse Sør-Øst RHF.

Artikkelategori: