Lysbehandling av vinterdepresjoner har gitt gode resultater skriver Fred Holsten, professor dr.med., overlege ved Psykiatrisk institutt, Universitetet i Bergen/Haukeland Sykehus.

Selv om leger i århundrer har beskrevet sammenhengen mellom melankoli og årstid, var det den danske legen Niels Finsen som for snart 100 år siden systematisk begynte å studere lysets betydning for helsen. Etter et langvarig sykeleie la han merke til at han følte seg mye bedre når han oppholdt seg ute i solen. Dette resulterte blant annet i en avhandling om effekten av ultrafiolett lys på hudtuberkulose. Finsen fikk for sine arbeider Nobelprisen i medisin i 1903. Han konsentrerte seg først og fremst om det ultrafiolette lysets bakteriedrepende effekt, men interesserte seg også for hvordan lyset kan påvirke helse og velvære på andre måter.

Etter inspirasjon fra Finsen ble det opprettet en rekke ”elektriske lysbad” eller ”solbad” – rom med sterkt lys fra kvartslamper. Opphold i ”lysbadet” ble påstått å virke oppkvikkende og gi velvære. Ved Rikshospitalet i Oslo hadde man et slikt lysbad, og det ble hevdet at de studenter som benyttet seg av det gjorde det bedre til eksamen. Disse erfaringene gikk raskt i glemmeboken, og det var først i 1984 at den amerikanske psykiateren Norman Rosenthal og medarbeidere beskrev et syndrom som de kalte sesongavhengige affektive lidelser, eller vinterdepresjoner.

Bakgrunnen var følgende:
En forsker hadde i minst 15 år vært plaget av tilbakevendende tungsinn, apati og tretthet om vinteren, mens arbeidslyst og humør tok seg betydelig opp om sommeren. Han mente at mangel på dagslys måtte være årsaken. En vinter fikk han laget en sterk lampe som han brukte 3 timer før morgendemring og 3 timer etter solnedgang. Allerede etter få dager merket han tegn til effekt, og ved fortsatt lysbehandling holdt bedringen seg. Historien fant veien til en dagsavis, og de etterfølgende dagene fikk Norman Rosenthals gruppe ved det amerikanske helsetilsynet mer enn 2000 telefoner fra lesere som mente de hadde de samme symptomene. 29 personer ble tilbudt lysbehandling, og 11 personer gjennomførte behandlingen. Disse få pasientenes påfallende bedring etter lysbehandling førte til en enorm interesse for videre forskning.

De mest typiske symptomene ved vinterdepresjoner er økt matlyst eller vektøkning, økt søvnløshet, søthunger og ofte ”kveldstretthet” flere ganger om dagen. Økt søvnbehov i den mørke årstid finner man hos de fleste mennesker, men hos personer med vinterdepresjoner kan det være ekstremt. Noen kan klare seg med 6 timers søvn om sommeren, men er ikke utvilt etter 11 timer om vinteren. Hos noen finner man en tretthetstilstand uten andre depressive symptomer, Depresjonssymptomene øker ofte med økende alder, og kan etter hvert løsrives fra et klart sesongmønster.

En typisk pasient er en kvinne i begynnelsen av 30-årene. Hun har merket årstidsvariasjoner siden puberteten, og har hatt stadig tyngre depressive episoder de siste 6 år. Vanligvis starter depresjonen i oktober/november, og er verst i januar/februar. Symptomene forsvinner gjerne i april/mai. Depresjonen varer gjennomsnittlig 4-5 måneder, og hun er hemmet i 1/3 – 1/2 av året, men vet at symptomene går tilbake når våren kommer.

Fordi Golfstrømmen varmer opp landet vårt er det ingen steder i verden med så stor befolkningstetthet så langt nord som i Norge. Bare 10% av befolkningen føler at de fungerer like godt om vinteren som om sommeren. Hele 15% har så stor sesongvariasjon at det går ut over humør, søvn og funksjon. Minst 2-3% av befolkningen er plaget med vinterdepresjoner.

Tilstanden er også beskrevet hos barn og ungdom. Hos disse er det ikke alltid økt søvnbehov og søthunger, men manglende tiltakslyst som er det mest fremtredende symptom i mørketiden. Man finner at 1-2% av barn i tempererte strøk har disse symptomene i en så stor grad at det er alvorlig. Mye unødvendig lidelse kan unngås hvis man klarer å fange opp disse barna og gir dem lysbehandling.

Det er fortsatt usikkert om forekomsten i Norge øker jo lenger nord man kommer. Det ville ikke være overraskende om mørke, regntunge vestlandske vintre i like stor grad fremmer vinterdepresjoner som vintre nord for polarsirkelen, hvor snø og skare bidrar til ganske sterkt lys, bortsett fra noen få uker midt på vinteren. Det er nærliggende å anta at det er mangel på lys kombinert med kortere dager som er den direkte utløsende årsaken til vinterdepresjoner.

Mennesker har i likhet med dyr døgnrytmer og årstidsrytmer generert av lysintensiteten etter som den endrer seg i løpet av året. Lys har også i løpet av døgnet forskjellig effekt på døgnrytmen, og følsomheten for lys endrer seg også i løpet av døgnet. Man finner også en nedregulering av serotonin i hjernen i mørketiden. Serotonin er en budbringersubstans i hjernen som er sterkt knyttet til depresjonssymptomer.

Lysbehandling av vinterdepresjoner baserer seg på virkningen av fullspektrum hvitt lys uten UV-stråler gjennom øynene. Den har ingen sammenheng med det velvære man kan oppnå ved å brune huden i solen eller solarier. Mange pasienter klarer å forebygge eller kurere sine vinterdepresjoner ved å forflytte seg mot ekvator en periode i løpet av den mørke årstid. Nordmenns trang til å reise til fjells eller til sjøen for å møte lyset i påsken har nok for noen samme effekt, selv om det behandlingsmessig kommer litt sent. Lysbehandling virker raskt. Noen ganger merker man virkning etter første behandling.

De første lysbokser som ble utviklet for kommersiell bruk hadde en lysstyrke på ca 2.500 lux, og måtte brukes fra 2-4 timer daglig for å gi ønsket effekt. De siste årene har man utviklet lamper eller lysbokser som har en lysstyrke på ca 10.000 lux, som tilsvarer lysintensiteten ute en sommermorgen. De fleste er enige om at 45 minutters behandling daglig er optimalt ved 10.000 lux. Dette har ført til at behandlingen er praktisk gjennomførbar for de fleste aktive mennesker. Vi har god erfaring med å la pasientene få med seg en lysboks hjem slik at de i 14 dager kan tilpasse lysbehandlingen til sine øvrige aktiviteter uten å tape for mye tid.
Det er viktig at man først utreder pasientens søvnmønster og undersøker om det kan være andre tilstander som ligger til grunn for vintertrettheten før man går i gang med lysbehandling.

Studier fra Norge viser at effekten av lysbehandling stort sett holder seg resten av vinteren. Amerikanske studier bekrefter ikke dette. Det er vår erfaring at noen pasienter ikke vil slutte med lys etter at de har fått effekt, og selv prøver seg frem om de skal bruke lys kortere tid hver dag, eventuelt 1-2 ganger i uken, eller kun ved tilbakefall.
Søvnforstyrrelser kan helt eller delvis komme av at lysbehandlingen gis på feil tidspunkt av døgnet. Kontakt din lege!

Innledningsvis opplever noen mild irritasjon av øynene. Man finner ingen sikre bivirkninger ved behandlingen. Det ser ut til at noen pasienter utvikler en mild oppstemthet, noen uro og søvnforstyrrelser. Antidepressive medikamenter er også effektive ved vinterdepresjoner, men det tar lengre tid før effekt, og de har flere bivirkninger. Lys kan med fordel også brukes som en forsterker av medikamentbehandling.

Undersøkelser av lysforholdene i helseinstitusjoner og sykehjem viser at verken pasienter eller ansatte får nok lys om dagen eller mørke om natten til å kunne opprettholde en normal døgnrytme. Det finnes rapporter om at godt lys på arbeidsplassen og i institusjoner kan øke trivselen og bidra til at folk lettere opprettholder døgnrytmen og forebygger depresjoner og søvnforstyrrelser.
Man har også begynt å interessere seg for å bruke lysbehandling ved andre lidelser på grunn av lysets søvnregulerende og antidepressive kraft.

1     2     3     4
5     6     7     8
9     10     11     12
13     14     15     16