Mange mennesker sliter med selvhevdelse. Vi er ikke flinke nok til å sette grenser eller til å gi uttrykk for våre følelser og meninger. Vi er "snille" mennesker som setter våre egne behov og meninger til side, til fordel for å oppfylle krav og forventninger fra omgivelsene. I Bergen har det vært gjort et forsøksprosjekt med kurs i selvhevdelse. Foreløpige resultater har vist at det er fullt mulig å lære nye væremåter - å bli mer selvhevdende.
Årsaker til angst og depresjon blir hyppig diskutert, såvel blant legfolk som fagekspertise. Mangfoldet av aktuelle teorier, forklaringsmodeller og behandlingstyper, medisinske og psykologiske, reflekterer blant mange ting at vi her står overfor et problemkompleks vi inntil i dag ikke har det "ene forløsende og sanne" svar på. Om svaret noen gang kommer vet vi ikke - kanskje kommer det flere svar jo flere som spør. Om "svarene" handler om barndom, mor eller far, fortid eller arv, terapi eller piller, tror vi det er vesentlig å være bevisst at livet hverken leves i fortid eller fremtid. Vi lever i dag - Vi kan ikke velge oss en ny barndom - men vi kan velge oss en ny måte å forholde oss til andre og oss selv på. SELVHEVDELSE handler om vår RETT til å VELGE andre og nye måter å være på.
Å VÆRE SEG SELV.
Som menneske er vi behov for å gi uttrykk for våre følelser og våre meninger, våre interesser og ønsker. Vi har behov for at andre viser oss respekt og tillit, hører på oss og tar oss på alvor. I dag krever tilfredsstillelser av slike behov mye av den enkelte. Et mangfoldig og komplisert samfunn preget av endringer i verdier og normer, stiller store krav til det enkelte menneske om å vise sin individualitet og sin identitet. Hva vi skal mene og hvordan vi skal oppføre oss, er ikke lenger selvsagt og gitt utfra klare normer og roller forankret i stabile familie og samfunnssystemer. Mange mener at eksistensielle spørsmål av typen; "hvem vil JEG være som person? Hvilken rett har jeg til å fremme mine synspunkter? Hvordan skal jeg forholde meg til mennesker med andre oppfatninger?" er svært aktuelle spørsmål for mange i vår tid.
Å befinne seg i en tilstand av tvil og usikkerhet knyttet til ens egen rolle og identitet er smertefullt. Det gjør hver enkelt sårbar i sitt forhold til andre mennesker. Å fremme egne ønsker og behov, meninger og tanker i en slik situasjon legger ytterligere press på den enkelte. Usikkerhet og utrygghet preger ens opplevelse av seg selv og ens situasjon. Ledsagende følelser - det være seg angst, forvirring, tristhet, depresjon, fortvilelse og håpløshet - forsterkes lett i en slik situasjon.
Følgene er at svært mange av oss ikke våger å gi uttrykk for våre følelser og meninger, ei heller våger å gi positive kommentarer og ros til andre. Vi har lært at slike selvhevdende væremåter lett kritiseres av andre. Uttrykkene selvopptatthet , ufølsomhet og egoisme henger i luften. Vi trekker oss unna, og setter våre behov og meninger til side, til fordel for å oppfylle andre sine krav og forventninger. Vi driver en systematisk tilsidesetting og utslettelse av oss selv. Vi velger passivitet og opplever oss selv som, både hjelpeløse og håpløse. Den vonde sirkelen er sluttet - vi tenker og handler på en slik måte at vi stadig får bekreftet våre negative syn på oss selv.
ALTERNATIVE VÆREMÅTER.
Et vesentlig forhold som virker negativt inn på vårt liv i en slik situasjon er at vi mangler erfaring med og ferdigheter i å uttrykke oss selv. Vi har med andre ord ikke trening i å være på en måte som positivt fremmer vår opplevelse av individualitet og identitet. Vi har ikke de nødvendige ferdigheter som skal til får å skape og vedlikeholde gjensidige og gode forhold til andre mennesker. Selvhevdelsetrening har som mål å gi oss nye erfaringer og ferdigheter - gi oss alternative væremåter til bruk i gamle og kjente situasjoner. Gi oss konstruktive alternativer til det å unngå situasjoner eller trekke seg fra utfordringer. Gi oss andre valgmuligheter i situasjoner der vi før ble enten passive eller aggressive.
Om vi nå strever med angst, depresjon eller andre livshemmende følelser i tillegg til usikkerheten om vår egen posisjon og identitet, forverres vår situasjon ytterligere. Mange hevder at slike "vonde sirkler" nettopp er med å skape mer angst og depresjon. Vårt perspektiv er at uavhengig av hva vi tror er årsakene til angst - og depresjonstilstander, kan vi, og har rett til å velge andre og mer konstruktive væremåter
SELVHEVDELSE.
En enkel og grei måte å definere selvhevdelse på kan være følgende: "Å være selvhevdende er å markere (stå åpent ved) sine interesser og rettigheter på en ærlig og direkte måte, med utgangspunkt i den holdning at alle mennesker er like og at alle slags rettigheter skal respekteres".
Det innbefatter å ta personlige valg, ta initiativ, stole på egne standpunkter og spørre om assistanse når dette er påkrevet. Det innbefatter å setter grenser for bruk av tid og energi til forskjellige gjøremål, kunne si nei når man mener nei, holde fast på et personlig standpunkt og å svare for seg når man blir kritisert. Å være selvhevdende vil videre si å tørre å vise både positive og negative følelser åpent og ærlig; og å kunne reagere på andres følelsesytringer på samme måte. Selvhevdelse er også å forsvare egne og andres rettigheter i forskjellige sosiale situasjoner - blant arbeidskollegaer, blant venner, innen egen familie og overfor ukjente personer.
Å være selvhevdende bygger på noen viktige rettigheter hver enkelt av oss har. Nedenfor har vi satt opp 12 ulike slike rettigheter.
1. Retten til å handle slik at du fremmer din verdighet, og selvrespekt så lenge det ikke går ut over andres rettigheter.
2. Retten til å bli behandlet med respekt.
3. Retten til å si nei uten å føle skyld.
4. Retten til å oppleve og uttrykke dine følelser.
5. Retten til å ta deg tid til å tenke gjennom ting før du handler.
6. Retten til å skifte mening.
7. Retten til å be om det du ønsker.
8. Retten til å gjøre mindre enn det du menneskelig sett makter å gjøre.
9. Retten til å be om informasjon.
10. Retten til å gjøre feil.
11. Retten til å være fornøyd med seg selv.
12. Retten til å lykkes.
De fleste vil oppleve at man i mange situasjoner er langt fra selvhevdende. Kanskje en av grunnene til dette ligger i at vi mangler trening og ferdigheter - at vi rett og slett ikke planmessig har prøvd å forbedre oss på dette området. Vårt kurstilbud i Bergen hadde som målsetning å prøve ut om trening og samtale i grupper kunne være til hjelp for de enkelte.
BERGENSPROSJEKTET.
På denne bakgrunn ble det i Bergen høsten 1990 satt i gang kurstilbud i selvhevdelsestrening. Etter initiativ fra gruppen "Bare Angst" og med støtte fra Sosialdepartementet, ble det etablert fem grupper bestående av kvinner rekruttert fra selvhjelpsgruppen til "Bare Angst - organisasjonen" Prosjektet ble ledet av førsteamanuensis Ole Johan Hovland ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med sjefspsykolog Kjell Ottar Bjørnevoll ved Hjellestadklinikken og psykolog Jan Ove Bjørkheim ved PPT - Hordaland Fylka. Det ble utarbeidet et eget studiehefte ("MITT VALG - MIN FRIHET - MIN RETT" av psykolog Jan Ove Bjørkheim) og tre av gruppene ble ledet av psykolog. Den fjerde gruppen fungerte som kontrollgruppe. Gruppene møttes 3 timer en gang pr uke i 6 uker. Prosjektet var lagt opp som et eksperiment med muligheter for å undersøke mulige endringer i selvhevdende atferd som følge av deltakelse i kurstilbudet. Grad av, og evne til selvhevdende atferd ble undersøkt både før kurset startet og umiddelbart etter kursslutt. Det blir videre gjennomført en oppfølgingsundersøkelse etter 3 mnd. Av praktiske hensyn ble det i dette prosjektet kun benyttet kvinnelige deltakere.
Selvhevdende atferd ble undersøkt via selvbeskrivelser og observasjoner gjort av en person som kjente kursdeltagerne godt.
FÅR VI DET BEDRE?
For å svare på dette spørsmålet har vi bedt kursdeltakerne om å svare om å svare på en rekke spørsmål før og etter kurset. Foreløpig kan vi rapportere m at alle som deltok (100%) , mener de har hatt utbytte av kurstilbudet. Men ikke alle har hatt like stort utbytte. På en skala fra ikke noe utbytte på den ene siden til fullt utbytte på motsatt side svarer 14% at de hadde litt utbytte, 43% har hatt en god del utbytte, 24% har hatt mye utbytte, 14% svært mye og 5% fullt utbytte. Dette synes å være svært positive og oppmuntrende resultater.
Når vi spør kursdeltakerne om de har tro på at de selv vil bli enda mer selvhevdende i tiden framover, savner alle positivt på dette. Også her er det nyanser mellom kursdeltakerne. Slår vi sammen de som har størst tro på seg selv (fra en god del tro på seg selv til fullstendig overbevist om forandring i tiden som kommer) kommer av at demme gruppen utgjør hele 58% av deltakerne.
Som en foreløpig konklusjon kan vi altså si at alle som deltok hadde utbytte av kurstilbudet. Utbyttet var noe forskjellig, men ingen synest at kurstilbudet ikke hadde gitt dem noe utbytte. Vi kan også si at ved kursslutt hadde et flertall positive forventninger til seg selv i fremtiden.
Vi er nå i gang med en siste innsamling av data, der vi bl.a. vil spørre om disse forventninger var realistiske. Med andre ord - ble kurset, eller skapte kurset kun positive forventninger som ikke ble oppfylt? Foreløpig vet vi ikke dette.
Skulle det vise seg at deltagernes umiddelbare tilbakemeldinger samsvarer med mer langsiktige virkninger, vil det være grunn til å oppmuntre andre som ønsker å lære alternative væremåter til lå starte opp kurs i selvhevdelsestrening. Vårt hovedinntrykk er at selvhevdingstrening kan være et verdifullt alternativ for mange.
Det er imidlertid klart at slike kurs bør arrangeres i samråd med fagfolk som har kjennskap til den faglige basis selvhevdelse bygger på.
Etter artikkel av psykolog Jan Ove Bjørkheim fra bladet BARE ANGST nr 2 1991.