Kvinnediskriminering og mishandling har skjedd til alle tider og i alle deler av verden.
Men først i 70-80- årene fikk vi komme til orde vi som visste hva som foregikk her hjemme.

Noen som husker politikerne som ”ikke kunne begripe hvorfor det skulle bevilges penger til krisesentra”?
Skriv kort! er beskjeden til dem som ønsker å uttrykke seg i spaltene for innlegg fra ”folket”. Mennesker som kanskje sitter inne med mer erfaring enn belærende akademikere med helsider.
Mishandlede kvinner som har vokst opp på småsteder og i drabantbyer helt uten kontakt eller støtte.
Brit Fougner skriver i Dagbladet den 8.ds. at kvinner i 50-60-årene kjenner seg igjen.
Hva med oss eldre som vokste opp med ”viljen i fars lomme”, lydige mødre og et primitivt kvinnesyn?
Mødre som belærte om viktigheten ved renhet før ekteskapet og snørte døtrene dersom det syntes at de var ”nødt til å gifte seg”.
Vi som husker de illegale aborter, skammen, smertene, hemmeligholdelsen og menn som gikk fri, ofte støttet av mektige mødre fra ”bedremannsmiljøet” - som mente at sønnen fortjente sin utdannelse uten kone og barn ”på slep”.

Mange menn skjønte ikke at ”en ørefik” var noe å bråke med.
. Velutdannede, selvsikre kvinner sa at det ”var da bare å gå”, de ville aldri finne seg i mishandling. Men det var og er fortsatt mange som ikke kan eller våger å gjøre noe av skrekk for voldelige represalier.

Møysommelig har vi fått bygget opp et samfunn med krisesentre, voldsofferhjelp, politialarmer - vi hadde ikke det for 30 år siden!

Så får vi innvandring med de samme problemer i enkelte miljøer, men da kommer antropologene og akademikerne og kaller det ”kultur og religion” og vi skal forstå oss i hjel. Eller verre: Forstå dem i hjel. Og alt vi har bygget opp smuldrer opp i skrekken for ikke å opptre korrekt.

Shabana og en håndfull modige jenter
– som setter livet inn på å få være hele mennesker –
henger bjella på katten og blir godt mottatt av mediene. Men hvor blir det da av det flotte
nøytrale og korrekte glansbildet av dem som alltid vet best? Fremskrittspartiet kan gni seg i hendene over førsteklasses hjelp til makt.
For de 30 % som sier de vil stemme på Frp. - de slipper sjelden og aldri til med sine mange spørsmål som de brenner inne med fra mediene: ”Æresmord”, ”mishandling”, ”gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse”, selvmordsbombere, gutter som higer mot et paradis med 70 jomfruer.
Selv hinsides skal kvinner være mannens eie og seksuelle drøm. For snart 20 år siden var jeg sammen med den egyptiske forfatter Naval el Sadaawi og andre kolleger fra den tredje verden som moret seg over denne ønskedrømmen om Paradis. For hva med dem - uten dyd og ungdom?
Vi har stadig et problem med mannsdominans som ikke har noe med kultur eller religion å gjøre: bare redsel for å miste kontroll over kvinnen. Få menn er interessert i å gi fra seg denne, bare stikk innom nærmeste arbeidsplass.
Æresdrap er mord.
Omskjæring er mishandling.
Kvinnediskriminering er forbudt.
Men det er lov å tenke selv.

MARGARET JOHANSEN
Forfatter