Siden hver femte nordmann i større eller mindre grad sliter med depresjon, og psykiske lidelser er så tabubelagt som det dessverre er, har vi intervjuet en kvinne i førtiårsalderen som vi kaller Lene for å belyse hvordan denne snikende sykdommen føles på kroppen.
Mye kan gjøres for å hjelpe deprimerte, og vi må ikke glemme at vi selv, "mannen i gata" faktisk kan være det beste hjelpeapparatet gjennom noe så enkelt som å være et lyttende medmenneske. Det å stå foran døren til det psykiatriske hjelpeapparatet kan fortone seg som å stå foran døren til himmelen, sier Lene: Det kan være vanskelig å komme til ved akutte tilfeller, men om man først kommer innenfor er behandlingen veldig bra.

Har du noen oppfatninger om hva som er årsaken til at du fikk depresjon?
Jeg tror det skyldes avvisning tidlig i livet. Ellers tror jeg at jeg disponert for denne lidelsen, og at tragiske hendelser for meg og andre lett kan utløse en depressiv periode

Hvordan merket du at du var blitt deprimert?
Stemningsleiet sank, jeg "gadd" ingen ting, jeg ble veldig uopplagt og trett. Livslysten forsvant, alt fortonet seg grått og få ting ble lystbetont.

Hvordan virker depresjonen på deg?
Etter hvert ble allting et ork og hadlingslammelsen satte inn med full styrke. Jeg fikk søvnproblemer og store problemer med å komme meg opp. Konsentrasjonen minket og ingenting var interessant lenger. Men jeg klarer ikke å få ut følelsene, og føler meg som en tom pappboks - all sevjen er gått ut av kroppen. Livet fortoner seg meningsløst, jeg ser ikke noe håp, og selvmordstankene sniker seg inn. Fordi interessen for alt og alle avtar, og fordi jeg føler at jeg ikke har noe å bidra med, isolerer jeg meg . Jeg ønsker ikke å legge en demper på omgivelsene. Dette kan også medføre perioder med sosial angst. Det ene følger gjerne det andre.

Hvordan svarer omgivelsene på din depresjon?
Siden depresjoner var nytt for familie og venner, stilte de seg uforstående i begynnelsen. "Hvorfor er hun så sur og treg, hvorfor kan hun ikke ta seg sammen"? Etter hvert som omgivelsene merker at gardinene er nedrullet klokken tre om ettermiddagen, begynner naboene å lure: "Er hun virkelig så doven, gidder ikke klippe plenen engang, sover hun hele dagen?