- For og ettervern av psykotiske pasienter og pasienter på tvungen ettervern svikter, derfor blir en del av disse pasientene hentet av politiet. Dette kunne vært unngått om systemet hadde tatt mer ansvar sier Bergens Psykiateren Dag Oulie i en kommentar til Hieronimus Internett.

Av Eva Rognvik

- Jeg skjønner godt at Lensmann Andersen er frustrert, å berøve folk friheten er ikke kjekt for noen og her er det snakk om å gjøre dette med folk som ikke er forbrytere men syk, sier Psykiater Dag Oulie Bergen i en kommentar til Lensmann Harald Andersens artikkel om at politiet må hente psykiatriske pasienter med tvang.

Oulie mener at om systemet hadde fungert bedre med for og ettervern til den pasientgruppen dette gjelder så hadde svært mange av disse dramatiske situasjonene vært unngått.
Men systemet slik det er i dag følger ikke opp skikkelig. Oppfølgingen til psykotiske pasienter og pasienter som er på tvungen ettervern renner ut i sanden – folk slutter å ta medisin – blir psykotisk og svært syke , det er da de hentes av politi og bringes til en psykiatrisk institusjon.
Når pasienter ikke møter opp til kontroll etter avtale så skjer det ikke noe.
Systemet slutter å følge opp disse pasientene den dagen de skrives ut fra sykehuset.
Det etableres riktignok omsorgsgrupper som skal ha kontroll med disse pasientene. Gruppene fungerer på den måten at alle har ansvar. Konsekvenser av at alle har ansvar blir ofte at ingen tar ansvar. Dette er bakdelen med kollektive ansvarsfordelinger.
Oulie sier videre at pasienten ofte blir glemt i det offentlige systemet, og at dem som glemmer pasienten får lov til dette for det er mest behagelig for alle instanser.
Det er ikke skikkelig oppfølgingssystem på pasienter med tvungen ettervern om de ikke tar medisinen som hindrer dem i å bli psykotisk eller ikke møter til time på sykehuset .
Noen pasienter klarer også å ta seg rimelig godt inn og dempe symptomer den halvtimen en konsultasjon kanskje varer , behandleren blir lurt og tror det går bra og at medisin blir tatt regelmessig.
Oulie sier at vi godt kan stille spørsmål ved ordningen Lensmann Andersen påpeker på følgende måte;

Hvorfor skal innhenting av psykiatriske pasienter være politiets jobb?
Hvorfor ikke personell fra sykehusene ?
En del kommer, likevel innunder politiets oppgaver som å bruke makt,
få åpnet dører som er låst, trenge seg inn i bopel hvis folk ikke åpner – pleiere kan ikke gjøre dette, men allikevel burde det vært med kvalifiserte personer til å roe ned og ivareta den som skal hentes.
I denne saken kunne det også vært naturlig å stille politimesteren følgende spørsmål , mener Dag Oulie;
Har de politifolkene som henter psykiatriske pasienter kompetanse til å møte og håndtere disse pasientene ? Nedprioriterer politiet å kurse folk i dette, i så fall hvorfor er det nedprioritert når det er så stort problem ?
- Det kan like gjerne våre politifolk som gjør disse oppdragene som pleiepersonell, politier er jo opplært til å snakke med folk og roe ned situasjoner , men da burde de vært opplært til dette slik at dem som kom til oppgaven var spesialister.
I gamle dager var det en mann på politiet som var sosialpoliti. Han var flink, hadde veldig god peiling på gjengangere som var syk og måtte hentes inn. Han opprådde i sivil, hadde godt lag med folk og ga trygghet. Dette igjen gjorde at han høstet stor respekt sier Oulie.

Hadde systemet ikke sviktet så fatalt, hadde tvangsmedisinering og ettervern vært under kontroll og fulgt opp så hadde nok politiet fått mange færre oppdrag der de måtte hente psykotiske pasienter i håndjern og med politibil.
Skikkelig oppfølging ville også ha bidratt til at tragedier og kriminalitet utført av syke mennesker ville blitt mindre, avslutter psykiater Dag Oulie.