Denne artikkelen er sakset fra tidsskriftet Suicidologi og er skrevet av Nils Petter Reinholdt, nasjonal prosjektleder for Handlingsplan mot selvmord og ansatt i Helsetilsynet

Handlingsplan mot selvmord avsluttes ved utgangen av 1999. Samtidig blir det etablert et nytt treårig prosjekt som oppfølging av planen med oppstart 1. januar 2000. I Statsbudsjettet for 1999 og 2000 står det følgende om formål og hovedprioriteringer for videreføringen:
"Hovedrnålsetningen med videreføring av enkelte elementer i Handlingsplan mot selvmord, som avsluttes i 1999, er å sikre at den kompetanse som er bygd opp, opprettholdes og videreføres. Det vil være nødvendig med videre arbeid for å etablere gode, og godt nok forankrede rutiner for oppfølging av mennesker innlagt etter selvmordsforsøk. Særlig høy selvmordsfrekvens i enkelte grupper ved utgangen av handlingsplanperioden tilsier fortsatt satsing. Videreføringen av satsingen blir et tre års prosjekt. Statens helsetilsyn får ansvar for gjennomføringen. Satsingen finansieres ved å videreføre 6.2 mill. kr per år av de midlene som har vært bevilget til handlingsplanen. Ett nasjonalt kompetansesenter og tre regionale ressursmiljøer for selvmordsforebyggende arbeid videreføres. Behov for et nasjonalt kompetansesenter på permanent basis vurderes i løpet av treårsperioden".
(Ot.prp.nr.l (1999-2000), Statsbudsjettets kap. 719.66)

Arbeidsoppgaver/mål for nasjonalt kompetansesenter
Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo skal fortsatt dekke funksjonen som nasjonalt kompetansesenter. I dette ligger koordinering av samarbeidet mellom de regionale ressursmiljøer. Det innebærer også å ta initiativ til felles tiltak og satsinger. Seksjonen arbeider etter tre hovedmålsetninger:

1. Drive ny, relevant selvmordsforskning i henhold til avdekkede behov (herunder evaluering av igangsatte forebyggende tiltak), samt koordinere, stimulere og veilede forskningsprosjekter utført ved andre regionale ressursmiljøer.
2. Vedlikeholde databaser for forskningsbasert suicidologisk kunnskap og spre slike kunnskaper gjennom publikasjonsvirksomhet, undervisning og annen informasjonsvirksomhet.
3. Gi råd til fagmiljøer og fagpersoner, organisasjoner og institusjoner søm driver selvmordsforskning og fore- byggende arbeid.
l de kommende tre år har seksjoner> regionalt ansvar for helseregion syd og
øst. Seksjonen får også hovedansvar for å etablere etterutdanningstilbud i suicidologi. Målgruppen for dette tilbudet er blant annet koordinatorer/ressurspersoner for selvmordsforebyggende arbeid i fylkene. Ansvaret for forskning og forskningsveiledning legges primært til det nasjonale kompetansesenteret ved Universitetet i Oslo.

De regionale ressursmiljøene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø får følgende arbeidsoppgaver:
•Arrangere regionale nettverkssamlinger for aktører innenfor den selvmordsforebyggende arena
•Veilede, gi råd til fagmiljøer og fagpersoner, organisasjoner og institusjoner som driver selvmordsforebyggende arbeid - gi råd og veiledning til kliniske fagmiljøer
•Sammen med aktuelle samarbeidspartnere være pådrivere for å få etablert systematiske oppfølgings- og behandlingsrutiner for mennesker som legges inn ved somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger etter selvmordsforsøk
•Kartlegge hva som finnes av "krise- grupper" i kommunene, og sammen med aktuelle samarbeidspartnere være pådrivere for at alle kommuner har etablert beredskap for krisehåndtering
•Veilede lokale forebyggingstiltak
•Kartlegge spesialisthelsetjenestens arbeid i oppfølgings/behandlingsrutiner
•Bidra til kompetanscheving, både i og utenfor helsetjenesten
•Motivere og påvirke utviklingen av suicidologifaget på grunn-, videre- og etterutdanningsnivå for de mest relevante faggruppene

Kommentar til de skisserte arbeidsområder
Arbeidsområdene som er skissert for de regionale ressursmiljøene, gjelder først og fremst helsevesenet. I tillegg skal det fortsatt legges betydelig vekt på kompetanseoppbygging. Den fremste målsetningen for den kommende treårsperioden vil på landsbasis være å få etablert gode oppfølgings- og behandlingsrutiner for mennesker som er i selvmordskriser. I den grad det er formålstjenlig og gjennomførbart skal det legges opp til å bruke kompetanse på tvers av regionale grenser. De regionale ressursmiljøene har utviklet seg i noe ulik retning, og besitter ulik kompetanse. Det vil være av betydning at disse miljøene får anledning til å videreutvikle sin egenart ved siden av å ivareta primæroppgavene som er gjengitt ovenfor. Ett eksempel her er kurset "Intervensjon ved selvmordsfare" som det regionale ressursmiljøet i Nord-Norge har satset spesielt på. I løpet av 1 1/2 år har ca 1500 hjelpere med ulik yrkesbakgrunn gjennomført dette todagerskurset. I den kommende treårsperioden legges det opp til en omfattende spredning av dette opplæringsprogrammet.

Oppfølging av andre igangsatte initiativ: Videre modellutvikling - oppfølging av grupper med særlig
Ved årsskiftet vil det fortsatt være svært mange lokalsykehusområder søm ikke har etablert systematiske oppfølgingsrutiner for mennesker i selvmordskriser. Gjennom arbeidet med modellforsøkene kan det se ut til at personer med alvorlige psykiske lidelser ikke ivaretas godt nok. Det å få inkludert psykiatriske sykehusavdelinger og lokale psykiatriske enheter i arbeidet med å utvikle oppfølgingsrutiner må prioriteres.
Alle landets kommuner og fylkeskommuner anmodes om å få etablert forpliktende oppfølgingsrutiner for mennesker som er i selvmordskriser. Rundskriv om dette er sendt ut i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (rundskriv 1-4/99, og rundskriv
1-24/99). Disse to rundskrivene omhandler øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i 1999, planer for fylkeskommunale tjenester og utbygging av kommunale tiltak. Handlingsplanen disponerer ikke lenger over midler til modellforsøk. Men i den grad det er behov for særskilte midler, kan man søke kommunale og fylkeskommunale psykiatrimidler (Se de nevnte
rundskrivene.)

Anbefalinger i det videre selvmordsforebyggende arbeid
Helsetilsynet har ved siden av allerede beskrevne tiltak foreslått følgende hovedsatsingsområder i det videre selvmordsforebyggende arbeid:
• Tilbudet til barn og unge
• Eldre
• Arbeidsplassen
• Personellgrupper som yrkesmessig kommer i kontakt med mennesker i selvmordskriser
• Homofile og lesbiskes situasjon
• Oppfølgingstilbudet til Pårørende etter selvmord
Det gjenstår å avklare flere premisser i forbindelse med det nye prosjektet som nå skal etableres. Helsetilsynet vil i arbeidet med å konkretisere tiltak sam- arbeide med Handlingsplanens referanse- gruppe, det nasjonale kompetansesenter og de regionale ressursmiljøer.
Videreføringen organiseres som et treårig prosjekt forankret i Helsetilsynet, Avdeling for spesialisthelsetjeneste. Det vil fortsatt bli en sentral prosjektledelse og styringsgruppe. Nåværende referansegruppe opphører fra 1. januar 2000, og erstattes av en ny.