HVA ER EN TRANSKRANIELL MAGNETISK STIMULERING?
Ved transkraniell magnetisk stimulering (TMS) skapes et magnetisk felt i en spole ved hjelp av strøm. Denne spolen legges mot hodeskallen (transkraniell betyr ”gjennom hodeskallen”), og ved å skape lynraske svingninger i magnetfeltet, induserer det et svakt strømfelt som virker på 1-2 cm2 av hjernens overflate og 1,5-2 cm i dybden av hjernebarken. Denne strømmen stimulerer hjernecellene til økt aktivitet. Dette kan man for eksempel registrere ved stimulering av den delen av hjernen som styrer bevegelsen til tommelfingeren. Når stimulus når en viss styrke vil tommelfingeren bevege seg, fordi hjerneceller er aktivert.
TMS er i mange år blitt brukt i diagnostikk av nevrologiske lidelser. Det nye er at man i løpet av de 10 siste årene har fått holdepunkter for at gjentatte TMS kan ha en gunstig effekt på depresjoner. I tillegg til å kunne bli en nyttig behandling, vil TMS også kunne gi viktig informasjon om de prosesser og de hjerneområder som har betydning for utvikling av depresjon.
TMS OG ETC…
Både TMS og elektrokonvulsiv behandling (ECT, eller ”elektrosjokk”) Benytter strøm med det siktemål å stimulere deler av hjernen til økt aktivitet. Fordelen med TMS er at man kan stimulere et avgrenset område av hjernen. Ved ECT stimuleres hele hjernen samtidig med en mye sterkere strømdose, slik at kramper og bevisstløshet inntrer. Ved ECT må man derfor gi full narkose og muskelavslappende midler, mens pasienten ved TMS er helt våken og sitter oppreist i en stol mens behandlingen pågår. Den ene forholdsregelen som trengs er ørepropper p.g.a den sterke lyden som opptrer ved behandlingen. Det ser også ut til at TMS ikke påvirker hukommelsen, mens det som kjent er et problem med ECT gir forbigående hukommelsessvikt. Den hyppigste bivirkningen som er registrert med TMS er hodepine, og en sjelden gang kan det hos spesielt disponerte personen oppstå kramper under behandlingen. Det må i midlertidig tilføye at det ennå ikke er vist at TMS er like effektiv som ECT.
VIRKER TMS MOT DEPRESJONER?
Den kliniske forskningen med TMS har for det meste rettet seg mot depresjonsbehandling. Det er likevel mulig at også andre psykiatriske lidelser kan behandles med TMS. Overlege Jens Rolighed ved RPS har for eksempel vist lovende resultater hos pasienter med hallusinasjoner. Undersøkelser de siste årene har vist gode resultater av TMS mot depresjon. Selv om man har brukt god forskningsmetodikk, er det ennå uklart om TMS har effekt mot depresjoner. Forsøkene har vert få, de fleste studiene har bare hatt 20-30 pasienter, og det har vist seg vanskelig og ha gode kontroll betingelser. Alt dette gjør at man ennå ikke kan konkludere sikkert.
Behandlingen foregår ved daglige sesjoner på 15-20 minutter, og vanligvis gjentas behandlingen i 10-15 dager. Både styrken, frekvensen og lokalisasjon av magnetfelt av betydning for effekt. Det ser ut til at stimulering av pannelappene, og særlig på venstre side, er mer effektiv enn stimulering av andre hjerneområder. Dette passer godt med det vi vet om pannelappenes betydning for menneskenes følelsesliv og depresjoner. Dyreforsøk viser at TMS gir lignende forandringer i hjernens signalsystemer som man finner når forsøks dyr får depresjons medisiner eller ECT. Dette styrker sannsynligheten for at TMS har antideppresiv effekt.
KONKLUSJON:
TMS er et helt nytt behandlingsprinsipp for psykiske lidelser som kan vise seg å bli nyttig supplement til annen depresjonsbehandling. Alt tyder på at behandlingen er skånsom og ser ut til å gi lite bivirkninger. Før TMS kan tas i bruk i vanlig psykiatrisk behandling, trengs det ennå flere år med forskning. Det er imidlertid stor forskningsaktivitet på dette området, og framtiden vil vise hvilken plass TMS skal få i norsk psykiatri.