Kronikk av Atle Roness i Bergens Tidende

Utbrenning og utbrenthet er nesten blitt moteord. Begrepene brukes vanligvis om den følelsesmessige utmattelse som mennesker kan oppleve i forbindelse med stress på jobben. Man har særlig talt om utbrenning hos mennesker i omsorgsyrker. Det gjelder f.eks. personer som arbeider innenfor helsevesenet, skolen og kirken, men mennesker kan også bruke seg opp i forbindelse med omsorgsarbeid i privatlivet. Å ta seg av gamle foreldre eller ta hånd om et funksjonshemmet barn eller en syk ektefelle kan skape utslitte pårørende .Utbrenningsbegrepet brukes særlig der hvor man engasjerer seg i andre menneskers nød og problemer ,men innenfor alle krevende yrker kan man slite seg ut. Det er også mulig bruke seg opp dersom man engasjerer seg for sterkt i aktiviteter på fritiden.
Utbrenthet er en slags utmattelsesdepresjon som kan forekomme i all grader, fra en lettere slitasje til et stadium der man blir helt utslitt og ned kjørt. Sentralt i tilstanden er opplevelsen av fysisk og følelsesmessig tretthet. Utbrenning er noe mer en vanlig tretthet. Alle blir vi slitne av å arbeide. Helger og ferier gjør det mulig å hvile ut, slik at vi kan ta fatt på arbeidet med nytt pågangsmot. Den som er blitt utbrent, trenger gjerne mer enn en liten ferie for å ta seg inn igjen.
Den utbrente har ifølge eget utsag ”møtt veggen”. ”Batteriet er utladet” eller man ”går for sparebluss”. Aktuelle symptomer er nedsatt humør, oppgitthet (apati), konsentrasjonsproblemer og søvnvansker. Mennesker som er utbrent, blir gjerne føleleksesmessig labile og irritable. De ka utvikle en negativ innstilling til om omgivelsene, og kan også bli mistenksomme og på vakt. Utbrente mennesker blir ofte rigide og vil kunne vis motstand mot enhver forandring.

I alvorlige tilfeller kan utbrente mennesker gripe til vanedannende medisin og alkohol for å komme
I alvorlige tilfeller kan utbrente mennesker gripe til vanedannende medisin og alkohol for å komme ut av den onde sirkelen. I tillegg til de psykiske symptomene kommer ofte kroppslige plager. Foruten tretthet og utmattelse, utvikles ofte spenninger i muskulaturen, hodepine,, fordøyelsesplager og vekttap. Blodtrykket kan til og med forhøyes.
Hvor stort er problemet? En undersøkelse over samtlige 745 hjelpepleiere i Hordaland, viste at 1 av 3 befant seg i gråsonen for utbrenning eller var allerede utbrent (Skogstad og medarbeidere 1990). En annen undersøkelse av helsepersonell i avdelingen for pleie og omsorg i Bergen kommune viste at ca. 20% var utbrent eller i grenselandet til å bli det (Einarsen og medarbeidere 1991). Sykepleierne var i denne undersøkelsen mer utbrent enn hjelpepleierne. Undersøkelser fra skolen tyder på at hver tredje lærer viser tegn på utbrenthet (Mykletun 1992). Utbrenning er med andre ord et meget utbredt fenomen.
Undertegnede har studert innleggelser av ulike yrkesgrupper i psykiatriske institusjoner. En psykiatrisk innleggelse kommer langt ut i en eventuell utbrenningsprosess. Også omsorgspersoner kan bli psykiatrisk syke. Følgende tall kan understreke dette: I løpet av en 5-årsperiode var det fra Hordaland innlagt i psykiatriske sykehus 64 lærere, 47 sykepleiere, 46 hjelpepleiere og 11 leger, (Roness 1995). For en del av disse var nok arbeidssituasjonen en av flere utløsende årsaker til lidelsene.

Utbrenning er resultat av et samvirke mellom personlighet og arbeidsmiljø.
Hva kommer utbrenning av? Utbrenning er resultat av et samvirke mellom personlighet og arbeidsmiljø. På en og samme avdeling kan det være en sykepleier som er helt utslitt, mens en annen kollega trives og klarer seg bra. Dette viser at ikke bare arbeidssituasjonen er avgjørende, men at den enkeltes personlighet også er av betydning. Man kan tale om årsaksfaktorer i arbeidslivet og forhold i den ansattes personlighet.
Selve jobben er vesentlig. Arbeid med menneskers liv og død, vaktbelastning, stort ansvar og høye forventninger disponerer for utbrenning. Det samme gjelder der hvor det eksisterer et dårlig arbeidsmiljø, for eksempel på arbeidsplasser der det er mange konflikter og lite samhold, dårlig opplæring og veiledning, liten grad av handlefrihet m.m.
Når det gjelder personlighetsfaktorer, er mennesker med lavt selvbilde særlig disponert. Jo tryggere mennesker er på seg selv, jo sterkere står de til å møte skuffelser. De som har en sårbar selvfølelse, vil være avhengige av anerkjennelse og bekreftelse. Dersom de opplever kritikk på jobben, vi de raskt kunne bli utbrente.
Resultatorienterte personer med ekstreme mål står i fare for å brenne seg ut. Mennesker med store forventninger til seg selv vil lett kunne oppleve manglende samsvar mellom sine mål og de forutsetninger de har for leve opp til disse. Blir det for stor avstand mellom realiteter og idealer, er resultatet ofte depresjon.
Videre vil idealisme og medmenneskelig engasjement ofte disponere for utbrenning. Bare den som brenner for noe, kan bli utbrent. Derfor vi denne form for utslitthet ofte ramme mennesker som er idealistiske og engasjerte. Slike personer vil kunne brenne sitt lys i begge ender.
Det er gode utsikter for den som er utbrent dersom man gjør noe aktivt med problemene på et tidlig tidspunkt i prosessen. Dersom utbrenningen er kommet langt, er det gjerne nødvendig med en lang pause fra jobben. Hvile er ikke nok. Arbeidssituasjonen må gjerne bearbeides eller endres. Eventuelle konflikter må søkes løst. Psykoterapi (samtaleterapi) kan være aktuelt for å prøve å løse egne personlige problemer, for eksempel vansker med selvfølelse, urealistiske ambisjoner, problemer med å sette grenser m.m. Av og til er det nødvendig å skifte arbeidsplass. Hvis det foreligger en alvorlig depresjon, vil antidepressive medikamenter være nødvendige.
Viktigere enn å behandle er å forebygge. Dette må skje både på det arbeidsmessige og personlige plan. Når det gjelder arbeidet, kan betydninger av gode arbeidsplasser ikke sterkt nok understrekes. Mange opplever jobben som et konstant press på grunn av forgiftede konflikter, negativ kritikk og stadig avvisning. Det er viktig å skape et arbeidsmiljø hvor det er trivsel, støtte og fellesskapsfølelse.
Ledere har et særskilt ansvar og skal ikke bare sørge for et godt faglig miljø. Arbeidet med de følelsesmessige relasjoner er like viktig. På dette området er det mye som må gjøres, både i helsevesenet, i skolen og i kirken . Vektleggingen av det psykososiale arbeidsmiljø har med rette fått økt betydning i de senere år. Man har erkjent at dette er viktig og kanskje til og med lønnsomt. Paragraf 12 i arbeidsmiljøloven understreker blant annet at arbeidet skal tilrettelegges, slik at de ansatte ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Forskrift om intern kontroll som ble innført l. januar 1992 skal sikre at lover og forskrifter innen helse, miljø og sikkerhet overholdes. De nye forskriftene kan få betydning ved at de gir muligheter for å sette arbeidsmiljø og belastningslidelser på dagsorden.
Man må ikke bare satse på arbeidsmiljøet. Også den enkelte arbeiders familie og ytre livssituasjon er det viktig å være oppmerksom på. Det vil merkes på arbeidsplassen dersom en ansatt har det vanskelig på hjemmebane. Arbeidet må om mulig ikke legges opp slik at det går på bekostning av den enkelte familie. Det vil i det lange løp gå ut over arbeidsprestasjonene.

For en bedrift vil det derfor være en god investering å legge forholdene til rette for de ansatte o
Det stilles økende krav til den som skal være leder I dag. Det er ikke nok med faglig kompetanse. Ledere må også være flinke til å behandle mennesker. De må kunne skape engasjement, være i stand til å motivere sine medarbeidere og skape et samarbeidsklima omkring seg. De personlige egenskaper blir like viktige som de faglige.
Betydningen av kollegial støtte og omsorg må også nevnes. Det er godt å oppleve seg ivaretatt i arbeidssituasjonen, særlig når en har det vanskelig. Mange kan si at de ville aldri holdt ut sin krise, dersom det ikke var for kolleger som var med og bar byrdene. At de ikke var alene om problemene betydde så mye. Det er en vesentlig forskjell på arbeidsplasser Med gode kollegiale forhold, hvor mennesker gjensidig hjelper hverandre, og dårlige jobber der de mobber og avviser hverandre. Det er avgjørende å skape et klima på arbeidsplassen der de tar vare på hverandre og står sammen.
Det er utrolig hvor mye mennesker klarer av hardt arbeidspress dersom
de kjenner seg godtatt og opplever forståelse og varme. Kollegial omsorg inkluderer å snakke ut med kolleger som så opplagt trenger hjelp, men som ikke ser det selv. Ofte unnlater medarbeidere å påpeke problemet, av redsel for den reaksjon som kan komme. Det kan ligge mye omsorg i en mild påpekning. Det er bedre å si fra enn at mennesker skal lide, og først søke hjelp når utbrenningen er kommet så langt at den vanskelig lar seg behandle.
I mange bedrifter er det vesentlig å skape en organisasjon med definerte arbeidsmål, klare linjer og ansvarsforhold og gode jobb-beskrivelser. Selv om ikke dette i seg selv medfører trivsel og samarbeid, kan det skape grunnlag for trygghet og oversikt. Stor grad av uklarhet på dette området kan i det lange løp gi grobunn for konflikter.
For øvrig er det viktig at medarbeidere får følelsen av å få brukt seg selv på jobben. Behovet for selvrealisering er for mange en sentral drivkraft, og om mulig må mennesker få anledning til å realisere denne. Det kan skje ved at den enkelte ansatte får anledning til å uttale seg og slik være med å påvirke prosessen. For mange mennesker er det viktig å oppleve en viss handlefrihet på jobben.
Når det gjelder den individuelle forebyggelse, handler det om livskunst i hverdagen. Det gjelder å legge livet opp slik at man unngår unødvendig stress og kan stå overtid i arbeidet uten å slite seg ut. Noen stikkord skal nevnes. De kan synes selvfølgelige, men all erfaring viser at det er nødvendig å minne om dem.
Det er viktig å sette seg realistiske mål. Det er godt for oss mennesker å ha noe å strekke oss etter, men det er ikke sunt å stadig forstrekke seg. Mange går med helt urealistiske forventninger til seg selv, ofte uten å være seg det helt bevisst. Stadig opplever de derfor å ikke nå sine mål. Listen må ikke legges høyere enn at det mulig å komme over den.
Når vi mislykkes, er det videre viktig ikke alltid å personliggjøre nederlaget. Det er så lett å føle at det er vår feil eller skyld, mens årsaken ofte ligger utenfor oss selv. Det kan være rammebetingelser eller ressurser som ligger til grunn for at vi ikke lykkes.
Mennesker må også være i stand til sette grenser. Mange brenner sitt lys begge ender, og det resulterer i utbrenning. Det heter at du skal elske din neste som deg selv. Det er godt å kunne gjøre noe for andre, men vi har også lov å ta hensyn til oss selv.
Selvutslettelse er ingen dyd. Selvaktelse bør derimot tilstrebes. Mange har først og fremst etter en utbrennigsperiode lært at de ikke bare må ta vare på sin neste, men også seg selv.
Videre må ikke jobben bli hele livet. Når det kommer til stykket, er ektefelle og barn enda viktigere enn karriere. Mange ser dette for sent, først når barna er blitt voksne og ute av redet eller når familien er gått i oppløsning. Å ha gode relasjoner i familien er et vern mot utbrenning.
Det er også vesentlig å ha et liv utenfor jobben og la det bli et pusterom mellom arbeid og privativ. De som av en eller annen grunn har kontor hjemme i huset, står gjerne i en spesiell fare. Det blir lett for uskarpe grenser mellom arbeid og privativ. Slike personer fristes til å gå inn på kontoret og arbeide når de egentlig har fri. Det er jo alltid noe som skal gjøres. De som bor et annet sted enn der hvor de arbeider, har gjerne lettere for å koble helt av på fritiden.
Det skulle være unødvendig å understreke betydningen av hvile og avkobling, rekreasjon og fysisk utfoldelse. Mange tar ikke vare på sin kropp og glemmer at den fysiske form også virker inn på det psykiske liv. Undersøkelser viser at regelmessig fysisk trening forebygger depresjon. Dersom depresjonen allerede har oppstått, vil trim kunne være en effektiv behandlingsform.
Deltagelse i seminarvirksomhet. samt videre -og etterutdannelse kan gi inspirasjon i arbeidslivet. Mange har nytte av å få innvilget permisjon fra jobben for å gjøre noe annet for en tid. Det kan også være godt å skifte jobb av og til, hvis det er mulig. Det er viktig å gjøre dette før det er for sent.
Utbrenthet er ikke noe nytt, men det er først i de senere år det har blitt satt ord på tilstanden. Det er viktig vite om fenomenet. De ansatte kan kjenne varselsignalene og lære å ta vare på seg selv. Arbeidsgivere kan bli oppmerksomme på utbrenningsfenomenet, og legge forholdene på jobben til rette, slik at ikke mennesker bruke seg opp.

Denne kronikken er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.