I kjølvannet av angstplager følger det for mange ulike grader av tannlegeskrekk. Det er lett å skjønne at en for mange fobisk tilstand ikke blir bedre når man tenker på at man må sitte rolig i en stol med munnen full av alskens ledninger.

Man kan jo ikke bare stikke av, slik er lett å tenke. Konsekvensene av dette er at man utsetter og utsetter tannlegebesøket, gjerne til tannhelsen er i en slik forfatning at det ikke er noen vei utenom. I tillegg virker enkelte medikamenter også nedbrytende på tannhelsen. Dette er medikamenter som gir munntørrhet som f.eks de gamle tricykliske antidepressivaene.

En løsning på dette er å fortelle tannlegen i detalj hvordan man har det, og be om at vedkommende må være lynrask med å ta ut instrumentene om panikken skulle sette inn. En annen løsning er å oppsøke et odontologisk institutt, der har de god kjennskap til tannlegeskrekk og tilrettelegger behandlingen etter hvor lenge og hvor lange økter man klarer i tannlegestolen. På enkelte Universitet har man også opprettet egne avdelinger for tannlegeskrekk, der man kan få både lystgass og psykolog til stede mens behandlingen foregår. De fleste tannleger i dag som utdannes er veldig godt oppdatert på dette med panikk i tannlegestolen, så sier man i fra vil man sannsynligvis få forholdene så godt tilrettelagt som mulig. Det finnes faktisk også enkelte kommunetannleger som er villig til å komme hjem til folk for å trekke ut tenner om det skulle være helt nødvendig.

En annen faktor som for mange spiller like stor rolle som tannlegeskrekken er de økonomiske konsekvensene av å ikke ha gått til jevnlige tannlegebesøk. Mange års forsømmelse og medikament bruk gjør utgiftene skyhøye når man først skal begynne å fikse opp tennene, at man ofte trenger mer tid for å kunne gjennomføre en tannbehandling gjør også at prisene skyter i været.

Dekning til tannbehandling for mennesker med angst og depresjon som ikke har klart på grunn av lidelsen sin å opprettholde vanlig tannhygiene, kan søkes dekket gjennom folketrygden. I folketrygdlovens paragraf 2.13 heter det at: Man kan få refundert tannlegeutgifter som kommer av xerostomi som følger av Sjøgrens Syndrom, strålebehandling mot spyttkjertler eller bruk av legemidler. Også alvorlige psykiske lidelser som har ført til at tannhelsen er blitt mangelfullt ivaretatt. Dette kan være opphold i institusjon eller lignende.

Denne ytelsen er ikke alltid like lett å få innvilget, men skal man ha en sjanse må man få legen til å dokumentere hvilke medisiner man har brukt - over hvor mange år man har tatt medisiner, og at årsaken til den manglende opprettholdelse av vanlig og jevnlig tannhelsebehandling skyldes psykiske lidelser. Det er en fordel å beskrive ganske detaljert hvordan dette gir seg utslag, som f.eks fobiske tilstander, skrekk for å sitte i ro lang tid av gangen etc.

Før trygdekontoret tar stilling til søknaden må det foreligge et overslag over hvor mye det vil komme til å koste å få reparert tennene, samt kopi av røntgenbilder av tennene. Dette må sendes trygdekontoret sammen med din søknad og legeuttalelsen og beskrivelsen over hvorfor du søker og hvorfor du trenger denne ytelsen.

Begrepsbruk er viktig når man skal søke om dette. Det viser seg at bruker man begrepet odontofobi, som tannlegeskrekk omtales som i fagmiljø, da dekker trygdekontoret ikke behandlingen. Bruker man tannlegeskrekk grunnet psykiske problemer, så er det en åpning.

Om man ikke skulle få dette igjennom trygdeetaten, så har det forekommet at man med god dokumentasjon har fått anledning til å trekke fra utgifter til tannbehandling på selvangivelsen, at dette er blitt godtatt.

En god redegjørelse fra din lege eller behandler er et must i begge tilfellene.