Et av arbeidsområdene Hieronimus satser sterkt på er å hjelpe folk å komme igjennom trygdejungelens irrganger. Dette er ikke enkelt, men det viser seg at om vi står på, støtter dem som søker og ikke gir opp, så har vi lykkes i en del saker som i utgangspunktet så ganske håpløse ut. Vi har opparbeidet oss en del erfaring gjennom årene, og vil her prøve å formidle dette.

IKKE RØNTGENBILDE.
Ideelt sett burde psykiske og fysiske lidelser være sidestilt når det gjelder støtteanordninger fra trygdeetaten, men dessverre så fungerer det ikke slik i praksis. I stor grad blir en med psykiske lidelser behandlet etter skjønn, eller etter hvilken kunnskap vedkommende saksbehandler som håndterer saken har om den aktuelle lidelse. I motsetning til en fysisk lidelse så har man ikke røntgenbilder, blodprøver eller synlige skavanker å vise til, så al er avhengig av om den legen som søker om trygden er flink nok til å redegjøre for situasjonen på en så klar og beskrivende måte at saksbehandler skjønner poenget. Det blir på en måte ditt eget og legens ord mot trygdeetatens vurdering

SPESIALISTUTTALELSER.
I de fleste tilfeller holder det ikke med en enkelt legeuttalelse, trygdekontorene ber om mer dokumentasjon i form av spesialisterklæringer. Det er vanlig at trygdekontoret sender saken din til en av de spesialistene de bruker på området. Vår erfaring er at det ikke alltid er en god ide å godta at dette blir gjort, for dessverre så er det med spesialister som med andre mennesker svakheter. Mange profesjonsutøvere er i dag ganske avhengig av oppdragene fra offentlige etater for å få praksisen sin til å gå i hop, så man kan da, dessverre noen ganger stille et stort spørsmålstegn ved om lojaliteten går til søker eller arbeidsgiver, og om objektiviteten er 100%.

Det går imidlertid an å selv velge hvem som skal komme med spesialisterklæring, at man kan velge en annen fagmann til å uttale seg, en man har tillit til, elle har hørt skal være bra. Dette kan ikke trygdekontorene nekte deg, for når det gjelder psykiske lidelser, så handler det om kunne åpne seg for et menneske, stile på eller ha tillit til, g det sier seg selv at man ikke klarer å fremme sin sak hvis man sitter overfor en fagperson man ikke føler god kontakt med elle tillit til.

Det er også et paradoks at psykolog uttalelser som vedlegg til en sak er som null å regne. Trygdeetaten foretrekker å legge vekt på psykiaters uttalelser, og ignorerer ofte psykologene sin vurdering. Man kan gjerne synes dette er merkelig, tatt i betraktning at en pasient gjerne har gått i terapi hos en psykolog i mange år, og at dennes vurdering nesten ikke teller, mens at en spesialisterklæring fra en fremmed person som knapt kjenner saken og som overhodet ikke kjenner vedkommende det gjelder, ja og som i tillegg er basert på noen få timers samtaler, skal kunne styrke eller velte en sak.. Det er også et vanvittig byråkratisk system man skal igjennom før man kommer til mål med søknader om ytelse for psykiske lidelser. Uttalelser skal sendes hit og dit, så skal trygdekontoret se på de nye opplysningene, hvis det er tvil skal rådgivende lege også kikke på dem, og rådgivende leger pleier som oftest å si nei. Vedkommende er frisk,eller vedkommende trenger ikke denne støtteanordningen. Igjen et paradoks, når da gjerne søker har lagt ved legeerklæring fra almennlegen sin, fra psykologen sin, og attpåtil en uttalelse fra en spesialist i psykiatri, som trygdekontoret påla vedkommende å skaffe.

En trygdelege kan også dessverre sette seg over en foreliggende dokumentasjon og konkludere på tvers av denne, til tross for at vedkommende rådgivende lege, eller trygdelege som man sier, ofte ikke er spesialist i den lidelsen det gjelder. Vedkommende kan gjerne være indremedisiner og ignorerer all informasjon fra psykologer og psykiatere..ille, men dessverre ofte, ja altfor ofte en virkelighet.

SKAFF MEST MULIG DOKUMENTASJON PÅ FORHÅND.
Det er derfor viktig om du skal søke om noen form for støtte gjennom trygdeetaten a du selv på forhånd skaffer så mye dokumentasjon som vedlegg til søknaden din som du makter å skaffe. Behandlerne dine vil gjerne si at dette venter de med å skrive til de er blitt tilskrevet fra trygdekontoret og bedt om å lage det til for deg. Det er tull og handler om arbeidsvegring fra behandleren. Eneste forskjellen er at om trygdekontoret innhenter denne informasjonen ved å tilskrive behandleren, så betaler trygdekontoret for jobben, samt at det tar noen måneder ekstra for deg å vente på at det skal gå gjennom byråkratiet. Så går du til psykolog, og har en allmennlege som kjenner deg, så be dem om å lage uttalelser som støtter saken din, som du kan legge ved selve søknaden, i alle fall sparer du minimum tre til fem måneders ekstra byråkrati på denne måten. Kjenner du til en psykiater kan du gjerne selv be om time for en spesialist-uttalelse, men det må du regne med å betale for. MEN du kan i alle fall skrive hvem du ønsker skal komme med denne uttalelsen, da plikter trygdekontoret å oversende saken til denne spesialisten.

Du må være obs på at de fleste som søker om noe som helst på psykisk grunnlag, særlig "lettere" psykiske lidelser som angst og depresjon, får et nei på søknaden. Mange blir så fortvilet over dette at de faller av lasset og ikke orker å fortsette kampen..Her er det viktig å ikke gi opp, men å anke. På avslagsbrevene får man oppgitt hvor mange ukers ankefrist man har, og da er det viktig å lese nøye gjennom avslagsbrevet, gå igjennom avslagsgrunnlaget punkt for punkt og kommentere hva som er uriktig beskrevet fra trygdeetatens side. Sette dine argumenter og korrigeringer opp punkt for punkt, be den spesialisten du i utgangspunktet hadde til å skrive spesialisterklæring om å hjelpe med en kommentar, og sende saken , eller anken inn på ny innen fristens utløp. Dette må du gjøre gang etter gang, lete godt etter om du har nye momenter som kan styrke saken din, få med disse og sende inn enda en gang. Til slutt vil saken havne hos Rikstrygdeverket som faktisk viser seg å være en ganske annen instans å forholde seg til enn de lokale trygdekontor. Har du fått avslag på feil grunnlag, kan du regne med å få en rettferdig behandling der. Dessverre kan det virke som om trygdekontorene av og til lar det gå prinsipp i å opprettholde et avslag, som for å redde sitt eget skinn og ikke erkjenne at de har tatt feil.

MANGLENDE OPPLYSNING OM RETTIGHETER.
Offentlige etater og dessverre også leger og andre behandlere er for lite flink med å opplyse om hva du faktisk har rett på eller rett til av ytelser. Mange mennesker går i årevis på sosialtrygd fordi de ikke får opplysning om at de kan søke om attføring eller uføretrygd. Særlig menn er utsatt for dette fenomenet for mange menn med angst slutter i jobbene sine i stedet for å ta ut sykmelding eller si i fra om at de har så mye angst at de ikke makter å være på jobben. Dette kan ha vært et mønster hos dem i årevis. Karusellen blir da sosialhjelp, arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp igjen, ispedd med korte arbeidsøkter til angsten melder seg. Så slutter de i jobben igjen og fortsetter i samme sirkelen. Det kan ta mange år før man vet hvorfor man ikke maktet å gå å jobben, være sammen med kollegene eller ta ansvar for vanskelige oppgaver sjefen påla en å gjøre. Å si at man er redd blir for vanskelig, derfor blir det dessverre lettere å slutte på dagen for aldri å komme tilbake mer i den jobben.

Når man gjerne etter noen år forstår at dette var angst, og kommer i den situasjonen at man skal søke om trygd, så blir man ikke trodd om man forteller at dette har vart gjerne over ti - tyve år. Ditt ord er ikke godt nok, det skal dokumenteres. Trygdekontoret går igjennom rullebladet og ser at søker faktisk har hatt jobber i alle disse årene. Dermed kan jo vedkommende ikke snakke helt sant. At arbeidsforholdene har vært av svært kort varighet er irrelevant for trygdeetaten. Her er det viktig å skissere opp varigheten av arbeidsforholdene, finne mønsteret; at det var mange og kortvarige forhold. Om noen forhold var lengre så må det forklares hvorfor den ene jobben fungerte bedre enn de andre. I tillegg så må man selv finne tilbake til alle de leger man har vert hos som kjenner til at man hadde angst eller tilsvarende problemer, prøve å få disse på banen med enten kopi av journalen eler en bekreftelse på at man var der da og da,osv.. Dette er ofte et problem fordi leger går av, slutter eller flytter mens andre kanskje er døde. Makter man ikke spa opp dette, så får man enten avslag, eller så minimal utbetaling at man ikke kan leve av det.

Er man blitt syk og har hatt vanskeligheter med å fungere i jobb på grunn av den lidelsen man søker trygd for før man fyllte 24 år, så skal man bli definert som ung ufør, det gis da en kompensasjon i form av ekstra pensjonspoeng fordi man på grunn av sykdom ikke klarte å opparbeide seg dette på egenhånd. Noen hjelp av trygdekontoret til å innhente uttalelser fra gamle leger man har brukt, eller å spore dem opp, kan man ikke forvente. Så denne biten er svært tung og veldig krevende, men man bør gjøre det hvis det er slik situasjoner er og har vært.