For cirka et halvt år siden fikk jeg en forespørsel fra Eva Rognvik om å skrive en artikkel om onani til «Bare Angst». Det virket både logisk og rimelig å skrive en slik artikkel. I terapier har jeg ofte sett hvordan angst i ulike avskygninger, blokkerer eller ødelegger seksuell nytelse. Imidlertid finnes det ikke noe naturlig motsetningsforhold mellom angst og seksualitet; seksualiteten kan være et av de få områder hvor mennesker med angst fungerer virkelig godt. Angst trenger ikke være noen hindring for et godt seksualliv!

En av vanskelighetene jeg har i forhold til å skulle skrive om angst og seksualitet er at angst er så mangeartet. Panikkangst, prestasjonsangst eller eksistensiell angst ser ut til å være svært så forskjellige fra hverandre. Seksualangst er for så vidt også et uklart begrep, men hvis jeg for denne sammenligningens skyld definerer det som hvilke mulige fryktelige konsekvenser seksualiteten kan få for ens egen eksistens, da nærmer jeg meg en konkret innfallsvinkel til denne artikkelen.

Onani
Gjennom historien har begrepet «onani» blitt brukt om seksuell selvtilfredstillelse. Som det vil fremgå av det følgende, er verken onani eller mastrubasjon gode ord når en skal beskrive dette. I bibelen fortelling om Onan heter det at han « lader sin sæd flyde til jorden». Han bedrev ikke, som bruken av ordet onani antyder, selvtilfredstillelse, men avbrutt samleie. Onan skulle, ifølge loven, befrukte sin brors barnløse enke, slik at hans bror kunne få en arving. Onan gikk til enken for å etterkomme sin plikt, men etter som han ikke ville befrukte henne, lot han sæden falle til jorden. På grunn av denne synd ble han steinet.

Helt korrekt betyr altså ordet «onani» ikke selvtilfredsstillelse, men avbrutt samleie. Det finnes mye interessant litteratur fra tidlig i dette år-hundre, hvor en rekke seksual-opplysere forsøker å få bukt med all angsten som var forbundet med seksuell selv tilfredsstillelse. Overlege Axel Tofte skriver i en lærebok om seksuell hygiene fra 1944;«selvtiltredsstillelse, Mastur-basjon, populært men uriktig kaIdet Onani, er Tilveiebringelsen av Orgasme ved Pirringshandlinger uten for det Kjønnslige Sam-kvem.»

Tre former
Axel Tofte beskriver tre former for selvtilfredsstillelse; Den mutuelle, den manuelle og den instrumentelle. Mutuell selvtilfredsstillelse er tilveiebringelsen av orgasme uten mekaniske hjelpemidler. Perso-ner som lett erotiseres, kan oppnå orgasme alene gjennom fantasiforestillinger gjennom erotisk lektyre, eller opphissende bilder. Enkelte kvinner oppnår orgasme bare ved å presse 1årene sammen, eller ved å spenne musklene i skjeden Manuell selvtilfredsstillelse oppnås ved pirring av kjønnsde-lene med hendene. Ordet masturbasjon betyr at man stimulerer sine kjønnsorganer med fingrene.

Ved instrumentell selvtilfredsstillelse bruker man en gjenstand. Det kan for eksempel være en dildo, som har fasong av en penis. Hos alle folkeslag, og til alle tider, har forskjellige gjenstander vært i bruk for seksuell stimulering.

Axel Tofte er ikke nådig når han forteller hvordan leger og andre vitenskapelige autoriteter har bidratt til å skape forestillinger om at selvtilfredsstillelse skulle være til skade for menneskene. Jeg vil gjerne sitere direkte fra avsnittet som Tofte har kalt «Doktor Tis-sots Rædselsdrift»

Redselsbilde
«Hele det 19. Aarhundre stod under indflydelse af en Bog, som Lausanne Lægen Tissot i Aaret 1760 udsendte under Titlen «Onani eller Afhandling om de Sygdomme der oppstår ved Selv-besmittelse.» Tissot virkeliggjør sin sadistiske Trusel indtil grænsen af det utrolige. Det lader sig i Dag ikke længre fastslaa, om Tissot var Sadist, og om han skrev denne Bog i djævelsk Glæde for at indjage Rædsel i en hel Tidsalder, eller om han var en god, troende og velmenende Fanatiker fra Gen-fersøens puritanske Egne.

l hvert Tilfelde fremmaner han et saa skrækindjagende Rædselsbillede af Følgerne af «Selvbesmittelse» at enhver efterat have læst Bogen endnu Aartier efter... blot ved tanken om den overstående Fare maatte falde død om. Der findes ingen Sygdom, fra den ubetydelig-ste Skælven av Hænderne til Hjernehlødhet. fra den ringeste Søvnløshed til den livsvarige Sindsyge, uden at den stakkels Synder bliver truet med denne som Straf. Var hint en Fjerdedel sandt af det, som Tissot som Udslag af sin sygelige Fantasi har udmalet i sin Bog, saa var Menne-skeheden forlængst reduseret til en sørgelig Skare skyldbelæssede, snigende Skygger.

Men nej, Menneskene, der dog til alle Tider har været ens, har været som vi, som overalt og i enhver Epoke har drevet Selvtil-fredsstillelse, de lever videre, sunde og forplantningsdyktige, trods alle «Ungdomssyndens gruelige Følge.

Voltaire
Tofte viser videre hvordan legene, og fremfor alt «moralistene» vide-reførte Tissots «videnskap». Det fremkom etterhvert en enorm mengde litteratur omkring dette emnet. Voltaire (som hadde en usedvanlig svak konstitusjon) tok opp Tissots lære i sin berømte Encyclopedia, som i et halvt århundre ble regnet som kilden til all visdom. Ikke rart at det først og fremst var i de lærde kretser at seksualangsten spredde seg.

Tofte konkluderer sin historiske gjennomgang med å skrive at «De største Farer paa Seivtilfreds-stillelsens Omraade danner ikke den seksuelle Handling, men' den moralske Smudsutteratur, der har en alt andet end formaalstjen-lig Indflydelse paa Ungdommen.» Mange unge mennesker har, ifølge Tofte, tatt livet av seg' i fortvilelse og anst for de sykdom-mer som skulle følge i selvtilfreds-stillelsens kjølvann. «Utallige» er blitt nedbrutt i nervene, ikke som følge av deres «synd» men fordi de har blitt skremt av all denne redselspropagandaen.

Man skulle tro at Tissot ikke lenger har noen innflytelse på mennerskers seksualitet, og at alle med god samvittighet nå kunne tilfredsstille seg selv og nyte sine lyster. Men vi sliter enda med ringvirkningene av den innflytelse Tissot hadde. For bare et par år siden møtte jeg en mann som spurte om det var mulig at det kunne begynne å vokse hår i hendene hvis man onanerte for mye!

Det skal mye til for å kunne stole på den sunne fornuft, når vitenskapelige autoriteter sier noe annet. Når også angsten tar på seg en vitenskapelig kappe, blir den, som Tissots behandling av seksuell selvstimulering, en ondartet svulst i hele sivilisasjonens tanke-gang.

Av Elsa Almås