Står det skrevet DUM i pannen på meg», pleier min tenåringsdatter spørre meg om når hun forventer en skikkelig forklaring av meg og blir avspist med svada.

Fra Dagsavisen 16.8 av Eva Rognvik, Informasjonssenteret Hieronimus
Jeg stiller det samme spørsmålet til politikerne som deltok i verdensmesterskapet i bortforklaring og ansvarsfraskrivelse på Holmgang 29. mai i år. Det ble krevd svar på hvorfor velferdsordninger gikk ned i stedet for opp når nettopp velferd og fattigdom står i høysetet for satsinger ifølge fagre valgløfter. Bostøtten ble trukket fram som et eksempel på en ytelse som langt ifra tilfredsstiller behov eller krav for økonomisk svaktstilte.

Siden ingen helt klart kunne svare på hvorfor bostøtten slår så dårlig ut som den gjør nå, vil jeg her komme med en liten oppfriskning av hva som har skjedd med denne støtteordningen som i utgangspunktet fungerte rimelig bra og rettferdig inntil 1997. Det var da Aps kommunalminister Kjell Opseth fant på genistreken å skulle omlegge denne ordningen til besparelse for offentlig sektor og til det verre for mottakerne.
Han samordnet Helse- og sosialdepartementets botilskuddsordning med Kommunaldepartementets bostøtteordning. Det ble samtidig avgjort at det i bostøtte ikke skulle gjelde boligavgrensning for enkelte pensjonistgrupper med lav inntekt. (Inntekter under minstepensjon tillagt 30 prosent.)

Det ble innført sjablonsatser for lys og varme. Tidligere ble dette dekket etter faktiske utgifter, hvilket var mer rettferdig da enkelte hadde dårlige og trekkfulle boliger, mens andre igjen kunne ha store ekstrakostnader til fyring på grunn av sykdommer som krevde ekstra varme. Sjablonen som ble innført var fra 2.680 kroner som er minstesats til 4.550 kroner som høyeste sats, dette avhengig av hvor i landet folk bodde. Denne har for øvrig stått uendret siden 1997 til tross for stor økning i strømpriser over hele landet. Først i år ble den hevet med kun 17 prosent, latterlig lite i forhold til hvor mye strømprisen har gått opp. Regjeringen anser det altså som rimelig at folk vil klare seg når de får dekket 3.136 kroner for et helt år i strøm.

Ikke nok med det - i fjor foreslo endatil Ap å fjerne hele denne sjablonsatsen fra bostøtten, for å spare inn 150 millioner kroner. Heldigvis fikk de ikke dette igjennom grunnet budsjettforliket med sentrumspartiene. Svært mange tapte på samordningen av bostøtten, dette var for øvrig en virkning som Stortinget var kjent med når samordningen ble vedtatt. Men på grunn av at det ble mye bråk og protester omkring dette ble det innført en overgangsordning som skulle gi 100 prosent virkning første år, for så å gå ned 10 prosent per år til den var nede i 60 prosent - her skulle den stoppe.