Svært mange med psykiske problemer sliter med dårlig økonomi og har av den grunn ikke klart å opprette et godt nok forhold i en bank til at banken er villig til å innvilge boliglån.

Noen tips
Boliglån gis vanligvis med så og så mange prosent finansiering, resten skal være egenkapital eller annen prioritetslån. Dette betyr at drømmen om egen bolig faller i grus, eller at et kommunalt lån til en aksjeleilighet i et borettslag blir eneste løsningen.

Bo i en høyblokk eller et borettslag kan nok fungere for mange, men ikke for alle. Noen finner det for kompakt og angstprovoserende, velger heller å leie privat til skyhøye priser. Majoriteten av kommunale boligstrøk og utleieboliger er svært dårlig, i alle fall om man tar utgangspunkt i Bergen kommune og den standard de tilbyr sine leietagere. I tillegg kan det gi et stigma å bo i et kommunalt boligstrøk, selvom det ikke BURDE gjøre det.

Mange leietagere beretter også om at de føler seg som annenrangs grunnet holdninger de blir møt med fra de kommer inn døren som kommunal leietaker. Det begynner gjerne på kommunens boligavdeling, så på utleiekontoret. Inntrykket blir forsterket gjennom standarden på leilighetene og fellesarealene rundt. Det er ikke uvanlig å se svære gule skilt, godt synlig på hoveddøra med "Rottegift utlagt", heller ikke i oppgangene som mange ganger i tillegg stinker av urin. Miljøet er også dårlig, og i stor grad preget av rusmisbrukere, både i leilighetene og i gatebildet. Det kan virke som om kommunene skal integrere dem som blir definert som "tapere" på samme stedene. Men samtidig så tar de noen skippertak og skal bidra til å gjøre miljøet bedre…om de lykkes er en annen sak. Uansett problematikk så burde mennesker ha et anstendig sted å bo i denne velferdsstaten, og integrering av problemer i ghettoer er misforstått løsningspolitikk. Jeg vil her prøve å eksemplifisere konsekvensene som kan oppstå.

ENSOMHET OG ISOLASJON
En ung jente eller gutt søker bolig gjennom kommunen da vedkommende er ufør eller på attføring og ikke makter privat markedets utleiepriser. Sosialkontoret har gitt dem kniven på strupen, finn noe billigere eller så får du ikke hjelp. Vedkommende er sosialinvalid, full av angst og klarer ikke fungere blant venner. Isolasjon er et tilleggsproblem for denne typen problematikk for noen. En kommunal utleiebolig blir tilbudt, og vedkommende flytter inn. Gatebildet om kveldene er preget av fyll, slåssing og gjengmentalitet. Det er partys til langt på natt i naboleilighetene, uke etter uke. Naboer kommer på døren for å låne penger, sprit eller tobakk. Vedkommende tør ikke si nei i frykt for å bli upopulær. Konsekvensene blir at etterhvert så holder han/hun naboene med penger og tobakk. Etterhvert så blir disse fryktinngytende naboene kjente personer med navn og historier. De blir "ufarliggjort" og oppleves som hyggelige.

MAN BLIR EN DEL AV MILJØET
Er man desperat ensom nok så søker man tilhørighet, og med et innskrenket sosialt virkeområde, samt angst, så har man ikke muligheter å søke bort og ut, man må finne kontakter der man bor. Konsekvensene kan bli, og dessverre ofte blir at man etter et år - to - eller tre er en av gjengen, deltar på party og havner før eller siden i rusmiljøet sjøl. Trist, men dessverre altfor ofte tilfelle. Verken boligavdeling eller sosialkontor gripe inn og kommer med alternativer, de har fått vedkommende inn i en forholdsvis rimelig leilighet, og dermed er de ute av øye og ute av sinn. Det verste er at sosialkontorene altfor ofte skisserer opp kommunale utleieboliger som et førstehånds valg til syke mennesker som ber om assistanse til å finne bolig.

TILRETTELAGT BOLIG HAR STOR BETYDNING FOR MESTRING AV ANGST.
I samarbeide med psykolog Oddvar Skjeveland, HEMIL senteret UIB hadde vi for noen år siden en undersøkelse blant mennesker med angst & depresjon for å kartlegge betydningen av bosituasjonen relatert til angstopplevelsen. Undersøkelsen konkluderte med at for 70% var det av stor betydning hvordan de bodde i forhold til hvordan de kunne mestre problematikken sin og få det generelt bedre. Vi håper å få kunne presentere denne undersøkelsen i sin helhet om ikke så lenge.

HUSBANKEN KAN HA LØSNINGEN.
Som selvhjelpgruppe kunne vi ikke avfinne oss med at valget for oss, om vi ikke hadde rike ektefeller eller gammel formue, stod mellom pest og kolera, så en idealistisk sjel satte i gang og snuste på muligheter. Dermed kom vi undervær med at Husbanken - av alle, hadde en humanitær linje som tilsa at man kunne få mulighet å stifte bo utfra problematikk og tilretteleggelsen av denne. Helt uproblematisk var det riktig nok ikke - for igjen var dette en ordning som primært gjaldt fysiske handikap, men ingenting i regelverket sa noe om at dette ikke også kunne gjelde psykiske handikap.

LÅN TIL KJØP AV BRUKT BOLIG.
Sitat brosjyre fra Husbanken: "Husbankens mål er at alle skal kunne bo godt. Vi skal være en bank som tar sosiale hensyn. Husbanken har derfor en del låneordninger som i særlig grad er beregnet å vanskeligstilte grupper." En slik ordning er kjøpslån, et lån som skal finansiere kjøp av brukt selveierbolig. Kjøpslånet er en behovsprøvd låneordning som blir gitt til ungdom, funksjonshemmede og vanskeligstilte husstander. For informasjon om denne lånetypen kan man kontakte Husbanken eller kommunen for nærmere opplysning. Du finner også informasjon om dette på TV2-tekst TV, side 356 eller på internettadressen til Husbanken: http://www.sol.no/husbanken/

RIMELIGE LÅN
Denne lånetypen er svært rimelig, og har man en uttalelse fra lege om at man på grunn av sin livssituasjon, sitt handikap eller sin helse for øvrig trenger et tilrettelagt sted bo for å få det bedre, så er det ikke vanskelig å få denne lånetypen. I tillegg til 80% finansiering fra husbanken, går kommunene inn med de øvrige 20% enten i form av et lån eler i form av en tilskuddsordning. Det eneste forbeholdet ved dette lånet er at man må ha en viss minimumsutbetaling pr mnd som gjør at man kan betjene lånet. Men man kommer også innunder den statlige bostøtteordningen om man er trygdet og får et slikt lån.

FREMGANGSMÅTEN:
Om man kvalifiserer til lånet, så går man på vanlig måte ut på visninger på bolig. Når man har funnet noe som passer, så gir man bud med FORBEHOLD av finansiering. Takstskjema og en eventuell tilsagn på bud tas med til kommunens boligavdeling som da hjelper til å fylle ut søknaden. Denne blir sendt til Husbanken som skal godkjenne bopelen , at den tilfredsstiller Husbankstandard. Husbanken sender da en takstmann som ser på leiligheten, og blir denne godkjent, så tar det noen uker før man får svar om lånet er innvilget.

Husbanken er en svært kurant instans å forholde seg til, og utviser stor fleksibilitet. Kommunen kan være noe verre, men man må stå på og kreve hjelp til dette formålet. Det har også hendt at sosionomer har satt seg på bakbeina, prøvd å stoppe folk fra å gå til kjøp av bolig og heller anmode dem om å fortsette sitt leieforhold. Paradokset med dette er at det faktisk er tre ganger så billig å skaffe seg en bopel gjennom kjøpslån som det er å leie såkalte rimelige kommunale leiligheter.

TIPS:
Når man har rikelig med fobier og begrensninger er det svært klokt å ta seg god tid med å finne en bolig som tilfredsstiller absolutt alle kravene man har i forhold til å få en bedre funksjon. At det er busstopp i nærheten, butikk, bank og skole. Målet må være å fungere best mulig når man har fått denne muligheten, og lære seg å kunne utføre en del gjøremål på egenhånd uten hjelp av andre om det har vert et mønster tidligere. Planlegger man skikkelig og tenker praktisk så kan dette være en unik mulighet til å bli om ikke helt selvhjulpen så i alle fall mye mer funksjonell.