Av Eva Rognvik.

Jeg vil kalle tilstanden til svært mange trygdete , minstepensjonister og sosialklienter for en ren desperasjonstilværelse.
Klarer man å betale regninger, blir telefonen eller strømmen stengt, har man råd til mat de siste fjorten dagene av måneden og klarer man å sitte med hus eller leilighet eller går dette på dunken?

Jeg blir kvalm over det tilsynelatende engasjementet politikere viser hver gang det skal være valg, når politikere er tilgjengelig for gehør og vennlig kommenterer innspill og spørsmål fra potensielle velgere.
Når politikere tenker på de svake gruppene og ikke har noe annet for øye enn å bedre deres kår som det viktigste satsingsområdet .
Når politikerereiser rundt og klemmer syke og uføre, lar seg avbilde med dødssyke mennesker og fremtrer som idealistiske sosionomer.
Hvor er de resten av året ?
Men jeg blir også oppgitt når jeg snakker med folk som lever på et minimums eksistensgrunnlag.
Brød på bordet i dag ønskes velkommen…og man er villig til å selge sjelen sin for å få dette, uten å undersøke, tenke på eller sette seg inn i hva øyeblikkets tilfredsstillelse kan føre til av tap på lang sikt. Man er seg selv nærmest.
Vi er fattige, men la oss ikke være dum, la oss ikke ta imot kjøttbeinet og gnage det tomt og gi blaffen i hvor resten av steken blir av.
Våkner vi ikke opp , lar være å tenke fremover og ikke setter oss inn i rettigheter og system får vi som vi fortjener…det har vist seg til nå.
Det sitter alltid noen som begjærlig nyter godt av vår uvitenhet og blindhet..som er storveis fornøyd når vi er blitt mett for en stakket stund.
Og vi hopper i taket og stemmer ukritisk på det partiet som øker trygden med 300 kroner måneden..men som samtidig tar 500 kroner tilbake ved å skjære ned på andre langsiktige goder - den tid, den sorg.

Svært mange uføretrygdede, sosialklienter , pensjonister og aleneforeldre er avhengig
av bostøtte for å kunne klare å bo.
Kommunale utleieboliger er blitt rådyre, enkelte steder er de på linje med vanlige utleieboliger i pris.
Sylvia Brustad var i avisene for ikke så lenge siden og gjorde oppmerksom på at Husbanken hadde masse midler tilgjengelig til folk som trengte finansieringshjelp for å skaffe sin egen bolig.
Sa dette var fullfinansierte gunstige lån med Husbank og kommunal finansiering.
Dette er riktig. Det er mange som med stort hell har benyttet seg av dette og kommet seg bort fra kommunale leiligheter etc. Og bare å kunne forlate en bopel som stinker av boss og kattepiss i fellesganger, som flasser maling og har et stort skilt med “ Rottegift utlagt” på døra kan være med på å øke helse og trivsel. Men for å klare å betjene lånene husbanken tilbyr og bli sittende med boligene så er mange avhengig av bostøtte som en del av finansieringsplanen.
Dette vet politikerne.
Det er derfor svært interessant at det nesten oppfordres til at folk skal benytte lånene fra husbanken, når politikerne i neste omgang fjerner en del av finansieringsmuligheten, som å trenere og rasere en bostøtteordning som er fundamentalt viktig i denne helheten.
Det har ikke vært så mye medievinkling på at dette er blitt gjort, det har foregått i det stille, pressgrupper for dem som blir rammet har heller ikke utmerket seg med å informere og prøve å gå imot det som har skjedd, derfor har det vært en enkel sak å gjennomføre disse sparetiltakene.
La oss kikke litt på hva politikerne har gjort med bostøtten de siste årene:

I 1997 var det en stor omlegging av bostøtteordningen.
(Mener å huske at det var Aps Kjell Opseth som foreslo denne “genistreken.”)
Helse og sosialdepartementets botilskuddsordning ble samordnet med Kommunaldepartementets ( husbankens) bostøtteordning.
Etter dette ble det avgjort at det i bostøtte bostøtte ikke skulle gjelde boligavgrensing for enkelte pensjonistgrupper med lav inntekt ( inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent)
det ble også innført sjablonsatser for lys og varme for pensjonister med inntekt under samme grense.
Denne ble som sagt innført som sjablon, mens man tidligere i den gamle botilskuddsordningen kunne få godtgjort lys og varme etter faktiske utgifter.
( Kun dem som ikke kunne dokumentere faste strøm og varmeutgifter fikk en sjablonsats også da).
Denne sjablonen har stått uendret siden 1997…og ikke økt i takt med strøm og fyringspriser som jo har hatt en enorm økning de siste årene.
Dette ble det konsekvenser av. Mange hadde store strømutgifter til oppvarming av trekkfulle boliger, Andre hadde sykdommer som krevde at hjemmet hadde en forholdsvis høy temperatur for at smertetilstander skulle holdes i sjakk. Sjablonsatsen som ble innført førte til stor økning av utgifter for disse.
I fjor foreslo AP å fjerne denne sjablonsatsen / strømdekningen helt fra bostøtten.
De ville da spare inn ca 150 millioner på å gjøre dette.
Men i budsjettforliket med sentrumspartiene ble det likevel vedtatt at den skulle beholdes uendret.
( Husbanken sendte i den forbindelse ut brev med varsel om mulig bortfatt av sjablonen, og deretter brev om at den ville bli beholdt).
Nåværende sjablon for lys og varme er basert på tre klimasoner, hvorav 2860 er minste sats for 1 person og 4550 er høyeste sats for en person.
Totalt utgjør utgifter til lys og varme 150 mill. I året.
Dvs. At regjeringen anser det som rimelig at folk vil klare seg når de får dekket 2860 kroner for et helt år i strøm.

I forbindelse med den nevnte samordningen i 1997 ble det videre etablert særlige regler for unge uføre. ( dette er personer som har vært arbeidsuføre fra før de fylte 26 år)

Det viste seg at mange søkere tapte på samordningen av de to tidligere ordningene, og dette var jo for så vidt en tilsiktet virkning som Stortinget var kjent med når samordningen ble vedtatt.
Likevel ble det så mye uro og bråk i forbindelse av at mange tapte på samordningen, at det ble innført en egen overgangsordning.
Denne ble innført med 100 prosents virkning første år, for deretter at den skulle gå ned 10 prosent hvert år frem til den var kommet ned i 60 prosent. Der skulle den være.
Men den gang ei.
Nye vedtak i Stortinget gjorde at den ble trappet ned mye fortere enn forutsatt, og i år ble den helt avviklet.

Øvrige endringer som har skjedd de siste årene er :

I 2001 ble boutgifts taket videreført uendret fra år 2000, og tabell for rimelig boutgift ble endret i samsvar med endringen i minstepensjonen.
Overgangsordningen som skulle lande og bli stående på 40 % ble helt avviklet.

I 2000 ble boutgiftstaket hevet med 5000 kroner for alle grupper fra 3 termin. Bevilgning var 1 629,6 mill kroner.

I 1999 falt finansieringskravet til boligen for barnefamilier som bor i leid leilighet bort, slik at barnefamilier som bor i privatfinansierte leieboliger kan få bostøtte.
Omsorgsboliger med oppstartningstilskudd fra Husbanken kommer inn i ordningen, uavhengig av boligkrav. Boutgiftstaket for barnefamilier ble hevet, slik at det kom på linje med eldre og uføregruppen. Boliger som tidligere kom inn under Husleiereguleringsloven i Trondheim og Oslo, kom inn under ordningen.
Dekningsgraden i overgangsordningen var 60 prosent. Bevilgning 1 576,2 mill kr.

I 1998 Ingen større endring i bostøtteordningen, overgangsordningen ble utbetalt med 90 prosent dekning. Bevilgning var 1507 mill kroner.
I 1997, se første punkt, bevilling 1 304 mill kroner.

Det er blitt åpnet for at nye grupper kommer inn under denne ordningen, men bevilgningene har ikke økt nevneverdig når man tenker på hvor mange nye som skal være med på å dele kaka.

En annen ting man bør være veldig oppmerksom på er at bostøtte er en behovprøvd ytelse. Så alle former for forhøyet inntekt over en ganske liten sum, kan være med på at man mister eller mottar svært redusert bostøtte. Dette blir det som regel ikke opplyst om. Mulig det er ment å være en overraskelse.

For barnefamilier er det også viktig å huske på at når ungene blir over 18 år og skal reise fra hjemmet for å begynne å studere eller i lære, så blir barnets inntekt lagt inn i husstandens samlede inntekt. Konsekvensene kan bli da at man også mister bostøtten. Melder barnet flytting til studiestedet, så mister barnet borteboerstipend.
Altså kan resultatet være at man må velge mellom pest eller kolera.
Be barnet flytte hjem og avbryte studier og beholde bostøtten for å klare å unngå salg av bopel, eller la barnet studere og motta borteboerstipend og selge hjemmet.
Systemet tvinger da folk til foreta fiktive flyttemeldinger om de har noen barnet kan ha adresse hos på hjemstedet.
Her er det visst noen endringer på gang, men de er ikke trådd i kraft ennå.
Men uansett valg av løsning på dette, så faller bostøtten også på grunn av at det er mindre personer bosatt i husholdningen.
Dette er knalltøft for trygdete aleneforsørgere som jo også mister barnetrygd , bidrag og barnetillegg når barnet runder 18 år.

For trygdete som ønsker å gå ut i jobb og tjene det de nå har lov å tjene må huske veldig godt på dette at bostøtten er behovprøvd for kun en liten økning i inntekt fører til at bostøtten faller dramatisk eller at man mister den helt.

Så til regjeringens vedtak om at uføretrygdede kan tjene 1G - uten at det vil få konsekvenser for trygden.
Jeg blir alltid skeptisk når det sies “ uten konsekvenser”. For slik jeg ser det vil man, om man har uføretrygd og faktisk tjener 55000 kroner tape mer enn det man får inn.

1. Man vil miste bostøtte som er behovsprøvd. Kan aldri tenke meg at man vil heve taket på bostøtten med 55000 kroner.
2. Man vil miste barnetillegg som er inkludert i trygdeutbetalingen for forsørgere, men som i aller høyeste grad er behovprøvd. For ett barn utgjør den ca 1000 kroner pr. mnd. Kan heller ikke tenke meg at taket på denne ytelsen heves med 55000 kroner.
Har vært vitne til at mange som har tjent noen kroner er blitt krevd tilbake for mye utbetalt barnetillegg , selv om de på forhånd har kontaktet trygdekontoret og spurt spesifikt om litt inntekt vil få konsekvenser for deres trygdeutbetaling og har fått nei til svar.
Når så trygdekontoret blir konfrontert med at de har gitt feilinformasjon beklager de dette, men ettergir som oftest ikke kravet om å få tilbakebetalt for mye utbetalt barnetillegg. Dette kan riktignok variere fra kontor til kontor.

Så 55000 i året i lønn, minus skatt, minus bostøtte og minus barnetillegg gir ikke så mye ekstra å rutte med. Ikke når man også tenker på eventuell barnehageplass og reiseutgifter i forbindelse med jobb. Er man heldig kommer man på pluss siden med noen hundrelapper.

Det er på bakgrunn av dette at jeg aldri slutter å gremme meg over at folk begjærlig tar imot kjøttbeinet …og ikke setter et eneste spørsmålstegn ved hvordan det er med resten av kjøttet. For det hagler med kjøttbein nå…og vi er sultne.
Men om vi ikke tenker oss grundig om, så kan det ene beinet vi kanskje velger å ta imot ødelegge mulighetene våre til å bli mett i fremtiden.
Så la oss være veldig selektiv når vi går til valgurnene, det begynner å bli endel av oss som er sultne så vi utgjør faktisk en ganske stor velgergruppe. La oss benytte oss av dette og retter både spørsmål og krav til politikerne den lille perioden fremover de gidder å svare oss eller i det hele tatt gidder å se se oss.