Med fastlegeordningen er legene blitt reddere for å miste pasientene sine. Derfor er de blitt mer omsorgsfulle og yter oss bedre service. Det viser en ny undersøkelse.

Legene strekker seg litt lenger. De tar mer hensyn og arbeider mer grundig og forebyggende, sier forsker Benedicte Carlsen ved Universitetet i Bergen, som har laget undersøkelsen sammen med forsker og medisiner Ole Frithjof Norheim.

UTSKJELT
Fastlegeordningen er utskjelt. Lista over svakheter ved ordningen er blitt lang og smertefull etter at den ble innført 1. juni i fjor. Lang ventetid, utilgjengelige leger og mangelfull akutthjelp har vært gjennomgangstonen. Men helsevesenet er blitt bedre for pasientene etter reformen, ifølge de 80 legene på Øst- og Vestlandet som ble dybdeintervjuet i undersøkelsen. En av de viktigste årsakene er at legene er blitt redde for å miste pasienter fra lista si og dermed mer omsorgsfulle.
- Det er blitt flere fastleger, fordi det er en gunstig økonomisk avtale. Dermed er det også blitt hardere konkurranse om pasientene, sier Carlsen. Legene sier det er blitt viktigere å holde på pasientene, blant annet av økonomiske årsaker: Mange på lista gir kroner i lommeboka.
- Fastleger får 278 kroner for hver pasient de har, og denne summen utgjør 30 prosent av inntekten, påpeker forskeren. Redselen for å miste pasienter var særlig utbredt i Oslo-området hvor konkurransen er størst og hvor de fleste leger har fått færre pasienter enn de har bedt om, skriver forskning.no

KRAVSTORE
Men legene framhever også yrkesstolthet.
- Hver måned får legene oppdatert pasientlisten sin. Legene understreket at hvis de mistet mange pasienter var det et økonomisk problem. Men først og fremst var en kortere liste ille fordi det var en slags kritikk og faglig nedvurdering av legen. Han eller hun hadde ikke gjort en god nok jobb, sier Carlsen.
Pasientene er også blitt mer kravstore etter legereformen. Dermed er legene nødt til å strekke seg enda lenger.
- Pasientene forventer at legen skal stille opp og hjelpe til overfor trygdekontor eller forsikringsselskap. Legene sier pasientene vet hva de vil ha og forventer at de skal få det, forteller Carlsen.
De hvitfrakkede mener også de jobber grundigere nå, fordi de i større grad står til ansvar når de stiller diagnoser.

bør overvåkes
Legereformen har vært bra for pasientene, ifølge legene selv. Men det kan likevel koste samfunnet dyrt.
- 70 prosent av legens inntekt kommer fra refusjoner på ulik pasientbehandling. Hvis ikke legen har en lang liste med pasienter, kan legen kompensere med å ta flere prøver og gjøre flere undersøkelser som han får refusjoner for, slik at inntekten øker, sier Carlsen.
I rapporten kommer det fram at legene nå i mindre grad tenker på ressursbruken i helsevesenet.
- De tenker mindre som portvakter, det vil si at de siler mindre i forhold til hvem som får trygd, henvisning til sykehus og hvem som får blå resept, sier Carlsen. Flere leger forteller at de gjør flere undersøkelser og bruker mer tid per pasient. Om de overbehandler av økonomiske årsaker eller fordi de føler press fra pasienten, er usikkert. Uansett konkluderer rapporten med at legene og refusjonene de får bør overvåkes bedre.