Myter og fakta om antidepressive legemidler
ved behandling av angst og depresjon
Lars Tanum, overlege dr. med.
Desember 2003

Depresjon og angst er blant de
hyppigste medisinske lidelser i
samfunnet. Man regner med at
25% av alle kvinner og 15% av alle
menn vil bli rammet av depresjon
en eller flere ganger i løpet av livet.
Mer enn 5% av befolkningen lider
av angst eller depresjon til enhver
tid. Fordi angst og depresjon er et
betydelig samfunnsproblem, har
medisinsk forskning i de senere
år frembrakt nyere og bedre
legemidler mot denne type lidelser.
Slike nyere antidepressive
legemidler er effektive både mot
depresjon og ulike angstlidelser
til tross for at benevnelsen
”antidepressiva” kun peker i retning
av depresjonsbehandling.
Nyere antidepressiva viser god
effekt hos de fleste pasienter og
gir mindre bivirkninger enn
de eldre medisinene (trisykliske
antidepressiva).
Dette heftet er ment å skulle gi
svar på de vanligste spørsmålene
som pasienten stiller legen i
forbindelse med depresjons-behandling
med legemidler.
Et slikt hefte hefte kan aldri
erstatte den gode dialog med
din behandlende lege, men kan
forhåpentligvis gi deg en del
nyttig informasjon om denne
type behandling.

"Lykkepiller" - finnes det?
Pressen har yndet å kalle moderne
antidepressiva for lykkepiller.
Det er et begrep som fullstendig
mangler fotfeste i det virkelige liv.
Når antidepressive legemidler
bringer pasienten ut av en mørk
depresjon eller lammende angst er
det naturligvis en lykke å bli frisk.
Det samme kan man si om midler
mot astma eller alvorlig
hjertesykdom. Når en person som
lider av hjertesvikt eller sterke
pustevansker igjen kan puste eller
bevege seg fritt takket være et
legemiddel, da vil dette være
en lykkepille også for denne
pasienten. Det er derfor leit
og trist at pressen skal
mistenkeliggjøre en gruppe
pasienter med angst og depresjoner
gjennom å håne de medisinene
som virker best.
Noe tilsvarende har aldri skjedd
med medisiner mot andre
sykdommer. Det føles derfor
urimelig at nettopp pasienter
med angst og depresjon skal bli
offer for slik kollektiv mobbing.

Bruksområder for antidepressiva
Antidepressiva brukes i dag mot en
rekke ulike plager, men felles for
plagene er at det dreier seg om en
følelse av angst eller depresjon. Slike
plager deles ofte inn i grupper og gis
ulike medisinske diagnoser som
depressiv episode, dystymi (kronisk
nevrotisk depresjon), panikkangst,
generell angstlidelse, sosial angst,
tvangslidelser, post-traumatisk
stresslidelse samt blandet angst og
depresjonslidelse. Fordi disse
lidelsene har mange underliggende
fellestrekk, kan nyere antidepressiva
virke på hele dette spekteret av
lidelser, noe som også gjør nyere
antidepressiva til den mest brukte
legemiddelgruppen i Norge.

Er det et overforbruk eller under-forbruk av antidepressiva i Norge?
Det er sannsynligvis et underforbruk
av antidepressiva i samfunnet.
Dette bygger på beregninger gjort
gjennom flere år av hvor mange
pasienter som rammes av
psykiatrisk lidelse og hvor lenge hver
enkelt bør stå på medisiner. Den
offentlige debatt har imidlertid gitt
et inntrykk av at det skulle være et
overforbruk av antidepressiva i
Norge, noe som har skremt både
leger og pasienter fra å bruke slike
legemidler. Det finnes imidlertid
ingen holdepunkter for noe
overforbruk i Norge. Tvert imot viser
undersøkelsene så langt at mange
pasienter med angst og depresjon
ikke får den behandlingen de skal ha
med antidepressive medisiner.

Hvordan virker medisinen?
Antidepressiva virker primært ved
at de øker tilbudet av serotonin
eller noradrenalin i nerveystemet,
mens noen få legemidler øker
tilbudet av både serotonin og
noradrenalin samtidig. Serotonin
og noradrenalin er såkalte
signalstoffer, det vil si at de øker
aktiviteten i deler av hjernen og
kroppen. Antidepressive legemidler
tilfører ikke nytt serotonin eller
noradreanlin, men stimulerer kun
kroppens egen utskillelse av
naturlige signalstoffer. Det er ofte
et proporsjonalt forhold mellom
den mengde legemiddel man
bruker og hvor mye serotonin
eller noradrenalin som frigjøres
i nervesystemet.

Hva er riktig dose for meg?
Nødvendig dose av et anti-depressivt
legemiddel varierer
betydelig fra person til person.
Det er derfor vanskelig å forutsi
dosen hos den enkelte person
dersom man ikke har fått slik
behandling tidligere.
Dette skyldes at man tar opp
medisiner forskjellig i fordøyelsen
og fordi man omsetter medisiner
forskjellig i lever og nyrer.
På samme dose kan derfor ulike
personer ha forskjellige mengde
legemiddel i blodet. Er legen i tvil
om dosen er høy nok, kan det tas
en blodprøve for å måle hvor mye
legemiddel som finnes i blodet.
En slik prøve kan være viktig for å
finne frem til riktig dose hos den
enkelte pasient.
Erfaringsmessig vet imidlertid legen
hva som er mest brukte doser av de
ulike legemidlene. Vanligvis starter
man derfor med en lav dose
legemiddel første uken og øker så
ukentlig inntil medisinene virker
tilfredstillende. På denne måten får
kroppen tid til å si fra når dosen er
høy nok for å helbrede plagene.
Ved å øke dosen gradvis får man
også mindre bivirkninger av
legemiddelet.

Når kan jeg forvente bedring?
Merkbar bedring inntrer som oftest i
løpet av 2-3 uker, men det er
avhengig av hvor høy dose man
trenger. Enkelte ganger kan det være
nødvendig å øke dosen gradvis over
flere uker før man får den
forventede effekt. De fleste får
imidlertid effekt på lavere dose og
vil merke bedring i løpet av et par
uker. Hvis dette ikke inntrer, bør
dosen økes i samråd med legen.
Det er svært viktig at man ikke blir stående på en så lav dose at
legemiddelet bare gir delvis effekt.
Man skal forvente bedring hele
tiden inntil plagene er borte.
Ved visse tilstander kan det ta opp
til tre måneder før maksimal effekt
oppnås, og da er det viktig at legen
informerer om dette og at
pasienten er tålmodig.
Man vet erfaringsmessig at
nødvendig dose kan variere både
tre og fire ganger mellom enkelte
pasienter. En pasient kan således få
god effekt av en tablett, mens en
annen kanskje må bruke 3-4 tab-letter
daglig. Det er derfor viktig at
opptrappingen av medisinen ikke
går for langsomt og at legen og
pasienten er enig om å øke dosen
inntil effekt oppnås. Dersom man
skulle få bivirkninger under opp-trappingen
av legemiddelet, kan
man enten gjøre opptrappingen
langsommere, eller man kan i
samråd med sin lege vurdere å
skifte legemiddel.

Hvor lenge bør behandlingen vare?
Forskning har vist at behandling av
depresjon og angst med anti-depressiva
bør vare minimum
6 måneder etter at plager og
symptomer er blitt borte. Siden
det ofte tar 1-3 måneder fra
behandlingen starter og til plagene
er borte, vil vanlig behandlingstid
være omtrent 8-10 måneder.
Dersom man har slitt med angst
eller depresjon i lang tid før
behandlingen starter, må man
ofte akseptere noe lengre
behandlingstid, gjerne 1-2 år.
Ved angstlidelser kan behandlings-tiden
variere noe, men 12 måneders
behandling er ofte tilstrekkelig.
Dersom angsten eller depresjonen
har en mer kronisk karakter kan
langvarig behandling med
legemidler over flere år være
nødvendig. Varigheten av slik
behandling kan imidlertid ikke
generaliseres, men må tilpasses
den enkelte pasient ut fra legens
kjennskap til sykehistorien.

Hvordan avslutter jeg behandlingen?
Når man skal avslutte behandlingen
med antidepressiva er det viktig å
trappe langsomt ned fordi kroppen
trenger tid til å tilpasse seg en
situasjon uten legemidler.
Nedtrapping bør i prinsippet
skje enda langsommere enn opp-trappingen
ved behandlingsstart.
Det vanligste er å redusere dosen
med en halv tablett, eller minste
mulige dosereduksjon, ukentlig eller
hver annen uke. Vanligvis tar det
2-6 uker å trappe ned legemiddelet
helt. Dersom man bråstopper, kan
det oppstå bivirkninger, og man vil
øke faren for tilbakefall av plager
fordi kroppen kommer i sterk
ubalanse. Det er derfor viktig å følge
legens anvisning om langsom
nedtrapping av medisinene og at
denne nedtrappingen aldri bør være
kortere enn to uker.

Hva er risikoen med å slutte for tidlig?
9
Dersom behandlingen avsluttes før
tiden, øker faren for tilbakefall av
plagene. Når medisinene begynner
å virke, vil symptomene gå over
og man vil føle seg frisk. Det tar
imidlertid lenger tid for kroppen
å tilbakestille endringene i nerve-systemet
slik at lidelsen blir
helbredet. Man kan således føle
seg frisk i uker og måneder selv
om nervesystemet ikke har rukket
å fullføre reparasjonsprosessen.
Dersom man slutter med legemidlet
innenfor denne perioden, vil mange
derfor få tilbakefall av sin lidelse.
Tiden som er nødvendig for denne
reparasjonsprosessen varierer fra
menneske til menneske og er derfor
vanskelig å forutsi hos den enkelte.
Det er grunnen til at man foreslår
minst 6 måneders behandling etter
at symptomene har gått over, fordi
dette vil være tilstrekkelig for de aller
fleste pasientene.

Virker medisinen hvis man blir syk igjen?
Blir man syk igjen, virker anti-depressive
legemidler bra selv om
man har blitt behandlet med slike
midler flere ganger tidligere.
Dersom man har hatt god effekt
av antidepressiva tidligere, vil slike
legemidler ha god effekt også ved
senere behandlinger. En vellykket
behandling med antidepressiva er
således et godt holdepunkt for at
dette legemiddelet vil virke i fram-tiden.
Dette er særlig aktuelt for
depresjoner som kan komme tilbake
med noen års mellomrom. Blir man
deprimert på nytt vil det derfor være
klokt å bruke samme type medisiner
som sist, forutsatt at denne
medisinen var effektiv og hadde
lite plagsomme bivirkninger. Dersom
man har erfart svært treg, eller kun
delvis respons med et legemiddel
tidligere, bør man vurdere å skifte
til en annen type ved neste gangs
depresjon. Plagsomme bivirkninger
på tidligere behandling bør også reise
spørsmålet om å skifte til et annet
legemiddel neste gang. Dette bør
tas opp med behandlende lege.

Hva gjør legen hvis medisinen ikke virker?
Hvis medisinen ikke virker på
depresjonen eller angstlidelsen
kan legen kombinere to ulike
antidepressive legemidler. Dette er
helt ufarlig så lenge man kombinerer
to nyere antidepressive legemidler
med ulik virkningsprofil. I praksis
betyr det at man gir et middel som
virker på serotonin i kombinasjon
med et middel som virker på
noradrenalin. Både forskning og
klinisk erfaring med pasienter viser
at dette er en effektiv behandling
som gir relativt lite bivirkninger.
Dersom man ikke har blitt bra av
antidepressiv behandling og
samtidig ikke har forsøkt
kombinasjonsbehandling, bør man
kontakte legen og foreslå dette.
Dette forutsetter at legen har gitt adekvat dose av det legemiddelet
som man allerede bruker og at
legen har konstatert riktig mengde
legemiddel i blodet.
En kombinasjon av to ulike
antidepressiva er også en mulighet
hvis det opptrer mye bivirkninger
ved bruk av ett legemiddel.
Fordelen med kombinasjons-behandling
er at det gis en lavere
dose av to legemidler istedenfor
en høy dose av ett legemiddel.
Siden noen bivirkninger er
doseavhengige, vil man ofte
oppleve at kombinasjonen av to
antidepressiva i lav dose gir mindre
plager enn ett legemiddel i høy
dose. Dersom man plages med
bivirkninger på en antidepressiv
behandling, bør dette nevnes for
behandlende lege.

Er antidepressive legemidler vanedannende?
Moderne antidepressiva er ikke
vanedannende og påvirker ikke
områder i hjernen som har med
legemiddelavhengighet å gjøre.
Moderne antidepressive legemidler
tilfører ikke kroppen noen form for
nye stoffer, men øker kun tilbudet
av kroppens egne signalstoffer.
Enkelte pasienter føler at det
vanskelig å slutte med
antidepressive legemidler fordi
effekten har vært så god, og fordi de
frykter tilbakefall dersom de slutter.
Denne type bekymring må ikke
forveksles med legemiddel-avhengighet.
Det er helt naturlig at
mennesker som har fått et nytt og
bedre liv på slike medisiner er
bekymret for hvordan det skal gå
dersom de slutter. All erfaring viser
at de aller fleste trygt kan slutte
med disse legemidlene og at de
fortsetter å ha det bra etterpå. En
liten andel viser seg å trenge
antidepressiva over lengre tid. En
avgjørelse om langtidsbehandling
tas etter nøye vurdering og i samråd
med den som bruker medisinen.

Gir antidepressiva bivirkninger?
Bivirkninger ved slik behandling
varierer betydelig fra person til
person fordi følsomheten for
medisiner er svært individuell. Dette
gjelder ikke bare antidepressive
legemidler, men også alle andre
former for legemidler. Bivirkningene
er ofte avhengig av hvor høy dose
man bruker og av typen anti-depressivt
legemiddel. Nyere
antidepressiva av typen selektive
serotonin reopptakshemmere (SSRI)
har bivirkninger særlig knyttet til
økt tilbud av serotonin, slik som
diaré, forstoppelse, urolig mage, ”sur
mage”, nedsatt seksuell lyst og
evne, forstyrret søvn, svetting,
prikking i huden og svimmelhet.
De noradrenalin-virkende
antidepressiva kan gi bivirkninger
som økt appetitt, vektøkning,
døsighet, tretthet, hodepine,
svimmelhet, forstoppelse,
søvnproblemer, hurtig puls,
munntørrhet og økt svetting.
Den enkelte pasient opplever
som regel bare noen få av disse
bivirkningene, og oftest er
bivirkningene forbigående og milde.
De fleste opplever derfor
bivirkningene som lette å bære i
forhold til den lidelsen som man
behandles for. Bivirkningene går
over når man trapper ned
legemiddelet og forsvinner etter at
man har sluttet.
Enkelte pasienter kan imidlertid
oppleve plagsomme bivirkninger, og
da er det viktig å skifte legemiddel
slik at behandling kan fortsette med
minst mulig bivirkninger. Siden det
finnes flere ulike typer av anti-depressiva
lar det seg som regel
gjøre å finne et legemiddel med
både god effekt og lite bivirkninger
for den enkelte. Opplever man
plagsomme bivirkninger av et
legemiddel, bør legen kontaktes
angående dette.

Hvordan håndtere de vanligste bivirkningene?
De vanligste bivirkningene av
moderne antidepressiva er knyttet
til selve virkemekanismen til
medisinene, nemlig økning i
serotonin eller noradrenalin i
kroppen. Dersom ubehagelige
bivirkninger er tilstede over tid og
virker forstyrrende i dagliglivet, bør
man vurdere å skifte medikament.
Man bør da skifte til et nyere
antidepressivt legemiddel som har
en annen virkemekanisme enn det
middelet man slutter med.
Det vanligste vil være å skifte fra
et serotoninvirkende legemiddel til
et legemiddel som virker på
noradrenalin, eller omvendt. Et slikt
bytte vil vanligvis gi betydelig
endring i bivirkninger, men fortsatt
ha god behandlingseffekt på
depresjonen og/eller angsten.

Blir man ”dopet” av antidepressiva?
Det er en myte at man kan bli
dopet av antidepressive legemidler.
Dette kan ikke skje fordi virke-mekanismen
ved antidepressiva
verken gir nedsatt bevissthet eller
påvirker de deler av hjernen som
har med rus eller uvirkelig sterk
lykkefølelse å gjøre. Derimot kan
andre typer av legemidler, slik som
beroligende eller sterke
smertestillende legemidler, påvirke
deler av hjernen som har med rus
og virkelighetsopplevelse å gjøre.
Imidlertid kan enkelte brukere
oppleve ørhet, svimmelhet og
tretthet som bivirkning ved
oppstart av antidepressiva, men
dette må ikke forveksles med
opplevelsen av å være dopet.

Kan hjernen eller kroppen påføres varige skader?
Nyere antidepressiva har vært på
markedet i snart 15 år og er blitt
brukt av flere titalls millioner
mennesker over hele den vestlige
verden. Det har hittil ikke blitt påvist
skader verken i nervesystemet eller i
kroppen ved bruk av moderne
antidepressive legemidler til tross
for det høye antallet brukere. I likhet
med andre typer legemidler som
brukes mye, for eksempel legemidler
mot hjertesykdommer, er det
imidlertid rapportert enkelte
dødsfall og tilfeller av sykdom i
forbindelse med slik legemiddelbruk.
Dette gjelder imidlertid svært få
pasienter og skyldes trolig helt
spesielle fysiske forhold hos disse
pasientene. Det er således ingen
spesiell helsefare forbundet med
bruk av nyere antidepressiva i
forhold til bruk av andre viktige
legemiddelgrupper, slik som astma -eller
hjertemedisiner.

Hva kan det være aktuelt å spørre legen om?
Det er viktig å spørre legen om den
foreslåtte antidepressive medisin
har tatt hensyn til dine øvrige
plager. Slike plager kan påvirke
effekten eller forsterke bivirkninger
av det antidepressive legemiddelet.
På den annen side kan anti-depressive
legemidler også lindre
andre plager enn angst og
depresjon. Det er derfor viktig å
bruke et antidepressivt legemiddel
som passer din helsesituasjon.
Et eksempel på dette er vekt-problemer.
Dersom man er
overvektig, er det klokt å velge
et antidepressivt legemiddel som
gir redusert appetitt, mens den
undervektige bør ha et anti-depressivt
legemiddel som gir
økt appetitt. Et annet eksempel
er kroniske fordøyelsesplager uten
kjent årsak (tykktarmskatarr eller
magekatarr) hvor visse typer
antidepressiva kan forsterke for-døyelsesplagene,
mens andre typer
antidepressiva kan lindre slike plager.
Det er også viktig å fortelle legen
hvilke andre legemidler du tidligere
har fått og hvordan du har reagert
på disse. Dette kan gi legen verdifull
informasjon om hvilke
antidepressive legemidler du bør
ha eller ikke bør ha i forhold til
bivirkninger og effekt.
Det er viktig med regelmessig
oppfølging når man behandles med
antidepressive legemidler. Legen bør
ta deg inn til regelmessig kontroll
og helst bruke et spørreskjema for å
kartlegge bedringen. På den måten
kan legen følge utviklingen og
bedringen din på en objektiv måte.

Praktiske råd
Personer som bruker antidepressive
legemidler har som regel normal
livsutfoldelse så langt kreftene og
initiativet rekker. Moderne anti-depressiva
gir således minimal
innskrenkning i livsutfoldelse og
livskvalitet. Generelt for mange
legemidler er samtidig forsiktighet
med alkohol. Man trenger ikke være
avholdende fra alkohol, men bør
begrense alkoholinntaket til et
par glass vin eller øl, eller et par
drammer. Alkohol konkurrerer
med legemidlene når det gjelder
nedbryting i kroppen, og mye
alkohol kan således forsinke
utskillelsen av legemidlene.
Dette kan føre til forbigående
høyere nivå av legemiddel i
kroppen og kan gi plutselige,
men forbigående bivirkninger.

Avsluttende kommentarer
Moderne antidepressive
legemidler er trygge i bruk i
forhold til mange andre typer
legemidler på markedet. De har
vært brukt av millioner av
mennesker over hele den vestlige
verden og er således vel utprøvd.
Siden bruken av disse legemidlene
er så omfattende, finnes det i dag
mye informasjon om effekt og
bivirkninger. Det er trolig et
underforbruk av antidepressive
legemidler i befolkningen, fordi
mange personer med depresjon
eller angst ikke vet at dette kan
behandles med medisiner.